Mentor for studenter med funksjonsnedsettelse

For å finne saksbehandlere med mer enn sporadisk erfaring med mentortiltaket ble to større NAV-kontor kontaktet – ett bydelskontor i storby og et kontor i en middels stor by. Spørreskjema ble sendt ut til samtlige veiledere ved kontorene og vi mottok 10 svar.

Spørreskjemaet inneholdt 9 spørsmål omkring saksgang, målgruppe, iverksettelse, oppfølging og samarbeid. Skjemaet omfattet i tillegg 9 holdningsspørsmål (skala 1-5; minst-mest enig).

Det er få respondenter, men det som framkommer kan likevel vektlegges, utfra forventningen om at det er saksbehandlere med en viss erfaring med mentortiltaket som har sett seg i stand til å svare på spørsmålene.

Veiledernes svar på kartleggingsspørsmålene

Svarene er rimelig samstemte når det gjelder den prosentvise fordelingen av hvem som initierer mentor som aktuelt tiltak. De fleste mener det er NAV som bringer dette på bane - i anslagsvis 50-60 % av tilfellene, mens lærestedet gjør dette i anslagsvis 20-40 % av sakene. Studenten selv er aktøren som i minst grad bringer muligheten for mentor på bane. Med tanke på at kunnskapen om tiltaket gjerne er ulikt fordelt mellom student, lærested og NAV, kan en muligens innvende at NAV-andelen burde vært høyere.

På spørsmålet om hvordan NAV avdekker behovet for mentor, så pekes det på at de kjenner brukerne gjennom samtaler og i forbindelse med arbeidsevnevurderingen. Som en av NAV-veilederne sier, så er det nøye vurderinger ved iverksettelse av utdanning – og dermed også mentor:

«Slik ordningen fungerer nå er det en betingelse for mentor at utdanningen er godkjent som tiltak gjennom NAV. Da kjenner oftest NAV-veileder studenten godt før oppstart, da nåløyet for å få høyere utdanning som tiltak er smalt. (...) NAV godkjenner aldri utdanning som tiltak for unge under 22 år, og i vår målgruppe er det få som er kvalifisert for høyere utdanning. Dette medfører trolig at ordningen brukes for lite.»

Når det gjelder hvilke kilder til informasjon som inngår ved forlengelse eller avslutning av tiltaket, så peker langt de fleste på studentens egenvurdering. I mindre grad trekkes lærestedets eventuelle tilbakemeldinger fram.

Ett av alternativene på spørsmålet om hvor hyppig kontakt det er mellom NAV og lærested i løpet av en tilsagnsperiode, var 0-1 ganger. Nær alle svarer at det er 0-1 fysiske møter og 0-1 telefonsamtaler. Alle svarer at det er 2-3 eller 4-5 e-poster i løpet av en tilsagnsperiode.

Det ble stilt et åpent spørsmål om hvilke tema en gjerne er innom i den kontakten som er mellom NAV og lærested. Alt overveiende går svarene på «status og progresjon» for studenten. Kun ett svar nevner praktiske-administrative oppgaver som registrering og refusjon.

NAVs kontakt med studenten er naturlig nok hyppigere enn NAVs kontakt med lærestedet. På dette spørsmålet svarer alle veilederne at det minst er 2-3 fysiske møter i løpet av en tilsagnsperiode, mens henholdsvis telefon- og e-postkontakt begge varierer fra 0-1 til 4-5 ganger.

Rutinebeskrivelse/ saksgang for NAV

Basert på svarene kan den typiske saksgangen fra NAV-veiledernes ståsted overordnet oppsummeres slik:

1. NAV/ student kontakter studiested, studiested kontakter NAV eller student melder behov via "Ditt NAV".
2. Kartlegge behovet, innhold og omfanget av mentor.
3. Lærested søker om mentor. Lærested finner mentor.
4. Veileder registrerer tiltaket mentor i aktivitetsplan. Tiltaksenheten lager tilsagn.
5. Underveis: oppfølging student (fysiske møter, dialog i aktivitetsplan, tlf./e-post).
6. Innhenting av timelister og sending av refusjonskrav.
7. Videreføring/avslutning av mentortiltak.

Utfra veiledernes svar framgår det tydelig at kontakten primært er med studenten, og at kontakten med lærestedene er tettest i oppstarten. Det framstår som om det er lite direkte kontakt mellom NAV og mentor. De fleste nevner ikke eventuell kontakt med mentoren. En av veilederne sier direkte at det aldri er kontakt med mentor, mens en annen nevner møter for å bygge en relasjon mellom student og mentor.

Utfordringer og forbedringsforslag

Veilederne ble spurt om hvilke utfordringer de opplever med administreringen av mentorordningen – både internt i NAV – og i dialog med lærestedene.

Det rapporteres få utfordringer med samhandlingen internt i NAV. Det er ikke innhentet svar fra saksbehandlere ved NAV tiltaksenhet. En av veilederne nevner at ordningen er lite tilgjengelig, fordi høyere utdanning som tiltak er et tiltak som i seg selv sjeldent vurderes som nødvendig og hensiktsmessig. En annen veileder nevner tekniske utfordringer når det skal søkes om mentor - at ikke alle veiledere har tilgang til å logge seg inn som "bedriften" i NAVs digitale søknadsskjemaer. En tredje veileder skriver at de ofte mangler kunnskap om hva som skjer i ordningen og at «mentor blir ofte innvilget uten at vi er orientert på forhånd». Det kan være at det her siktes til at eksempelvis NAV Tiltaksenhet har en rolle, eller til det at lærestedet selv finansierer mentor.

Intensiteten på mentorstøtten varierer. I Rundskrivet til tiltaksforskriften heter det at «omfang og varighet av tiltaket bør revideres hyppig med sikte på en passende nedtrapping av tiltaket». Kun ett av de ti svarene fra NAV-veiledere nevner «rammer, lønn, antall timer» som en av utfordringene med administreringen av mentortiltaket internt i NAV.

På spørsmålet «Hvilke utfordringer erfarer du med administreringen av mentorordningen i dialog med lærestedet?», peker flere av veilederne på rollen til mentoren:

• Hvem er mentoren? Hvilken plan og oppfølging får mentor? Hva er de spesifikke oppgavene til mentor?
• Ikke alltid lett å komme i kontakt med mentor; savner jevnlige tilbakemeldinger.
• Mentor kan få innsyn i studentens livssituasjon som går ut over det faglige hovedfokuset i mentorrollen.

Kun ett av svarene går i retning av at lærestedet er lite tilgjengelig for NAV. Det pekes der på manglende statusmøter med NAV. Ett annet svar trekker på sin side frem at lærestedene nok kunne ønsket seg bedre tilgjengelighet på NAV- veilederen, men at den store arbeidsmengden hindrer den tette oppfølgingen mange brukere trenger.

Vi stilte også spørsmålet: «Hvilke forslag har du til endringer i arbeidet med mentorordningen? (skjema, ventetid, varighet, oppfølging, håndtering av refusjon)». De fleste forslagene omhandler ønske om bedre samhandling med mentor og lærested:

• Samarbeidsmøter hvor mentor deltar; tilbakemelding fra mentor bør bli fast rutine.
• Hyppigere oppdatering til NAV underveis; det kan ofte være nok med noen få linjer.
• Mentor bør finansieres og administreres utenfor NAV.
• Info fra NAV til de som skal være mentor ved lærestedet kan være nyttig. (F.eks. -Hvordan håndterer man informasjon man får fra student?)
• Det bør generelt være mer kontakt mellom lærested og NAV.

Holdninger til mentortiltaket

I tillegg til spørsmålene med fritekstsvar, inneholdt spørreskjemaet også ni holdningsspørsmål for å kartlegge NAV-veiledernes personlige meninger om mentortiltaket:

Det er få respondenter, men svarene gir likevel indikasjoner på problemstillinger som kunne vært undersøkt grundigere i fremtiden. Vi finner det interessant at nesten alle de 10 NAV-veilederne er helt enig (snitt 4,9) i at mentortiltaket burde brukes oftere.

Enstemmigheten om at mentor er et tiltak som bør brukes oftere gjør det relevant å se på hvilke faktorer kan tenkes begrense bruken av mentor.

Svarene peker i retning av at det verken er økonomi, uklarhet om målgrupper, eller tidkrevende oppfølging som begrenser bruken av mentor. Med en skala fra 1-5 hvor 1 betyr minst enig og 5 betyr mest enig, vil en score på 3 indikere et nøytralt standpunkt. De tre påstandene ‘Tiltaksøkonomien ved kontoret begrenser bruken av mentor’ / ‘Det er uklart hvem virkemiddelet passer for’ / ‘Mentor som virkemiddel er tidkrevende å følge opp for den enkelte NAV-veileder’, får alle en snittscore som heller mot «mindre enig».

Svarene viser en samstemt og klart positiv holdning til at lærestedet foreslår mentor (snitt 4,6). NAV-veilederne er også rimelig samstemte og positive til at mentor burde blitt frigjort fra NAV og satt ut til lærestedet: Fem av veilederne svarer 5 (helt enig), mens de andre fem svarer 3 og 4 – noe som gir et snitt på 4,2.

Oppsummering

Ti NAV-veiledere har svart på spørreskjema. Det inneholdt ni spørsmål omkring saksgang, målgruppe, iverksettelse, oppfølging og samarbeid. Skjemaet omfattet i tillegg ni holdningsspørsmål/ påstander (skala 1-5; minst-mest enig).

NAV-veilederne mener det er NAV som i de fleste tilfellene initierer mentortiltaket, samtidig er de også klart enige i at det er positivt at lærested eller student foreslår mentor som et aktuelt tiltak.

Veilederne rapporterer få utfordringer med samhandlingen internt i NAV når det gjelder administreringen av mentortiltaket.

I samhandlingen med lærestedet er det hovedsakelig to tema som trekkes frem: manglende tilbakemelding fra lærestedet til NAV; samt problematisering av mentors rolle. NAV-veilederne ønsker hyppigere tilbakemeldinger - ikke nødvendigvis mer omfattende tilbakemeldinger; og vil gjerne ha mer informasjon om mentors oppgaver og at mentor er mer deltagende i tilbakemeldinger.

På påstanden ‘mentortiltaket bør brukes oftere’ er veilederne unisont enige. (En snittscore på 4,9 av 5.) Svarene på andre holdningsspørsmål kan indikere at verken økonomi eller usikkerhet om hvem tiltaket egner seg for, er faktorer som begrenser bruken av tiltaket.