Universell utforming som faglig innhold i høyere utdanning

Etter uttrekk og relevansvurdering ble utvalget bestående av 157 studieprogram, hvor 90 studieprogram er bachelorgrader og 67 er mastergrader. Mellom fagområder fordeler disse seg slik:

Studieprogrammene i utvalget er treårige bachelorprogram, toårige masterprogram og femårige masterprogram (der bachelordelen er integrert i studieprogrammet). Med unntak av for planfag, der det er flere 5-årige mastergradsløp, er det en overvekt av bachelorutdanninger i utvalget.

Følgende utdanningsinstitusjoner står som tilbydere av studieprogrammene i utvalget. Blant disse er det 10 universiteter, 6 høgskoler og 3 vitenskapelige høgskoler.

Da kartleggingen ble gjennomført hadde studieprogrammene totalt 21 770 registrerte studenter. De fordeler seg mellom fagområdene som vist i Tabell 3.2.

Pensum

Det ble gjort søk i Leganto basert på funn i gjennomlesing av emnebeskrivelser. Søkene ga oss treff på et antall emner, samt et antall pensumlister funnet per institusjon.

Studenter som potensielt får høre om universell utforming

For de studieprogram der det er gjort tekstlige funn i beskrivelsene på emne- eller studieprogramnivå, kan vi summere antallet registrerte studenter på måletidspunktet. Funnene er gradert fra nivå 1 (laveste) til nivå 3 (høyeste) for forekomster av universell utforming i studieprogrammene.

Ifølge disse beregningene og flere mulige forbehold, finner vi at 17 400 studenter trolig lærer noe om universell utforming på de kartlagte fagområdene på måletidspunktet.

For å kunne si noe overordnet om forekomsten av universell utforming, er det nødvendig å se på de samlede data fra alle studieprogram og emner undersøkt i kartleggingen.

Universell utforming henger sammen med begreper som inkludering, tilgjengelighet og funksjonsnedsettelse. Selv om en tar inn disse begrepene som indikatorer gir det ikke stort utslag på antall funn i studieprogrammenes beskrivelser.

Begrepene brukervennlighet, brukskvalitet og brukeropplevelse gir et større utslag, som fører til funn i ytterligere 35 studieprogram. Dette kan ha flere grunner – de er blant annet bredere begrep som gjelder utover kun universell utforming, og som brukes mer i de kartlagte fagområdene.

På hvilket nivå er universell utforming nevnt?

Slik Figur 3.2 viser, er universell utforming som begrep eksplisitt tatt inn i beskrivelsen av 37 prosent av alle studieprogram i utvalget. Ved å utvide undersøkelsen med andre relevante begrep som tilgjengelighet, inkludering og funksjonsnedsettelse (nivå 2) øker det til 43 prosent av alle studieprogram, og ved å ta inn fagrelevante begrep som brukervennlighet, brukskvalitet og brukeropplevelse (nivå 1) øker det til 64 prosent av alle studieprogram.

Det er totalt 56 studieprogram (36 prosent) i utvalget hvor det ikke er funn på noen av nivåene 1–3. Dette betyr at det er totalt 101 studieprogram hvor det faktisk er funn på forekomster av universell utforming og andre begreper.

Figur 3.3 viser forekomst av universell utforming eller beslektede begreper, fordelt på bachelor- og mastergradsnivå. Det gir en fordeling på henholdsvis 38 program på mastergradsnivå og 63 på treårig bachelorgradsnivå. Dette kan tolkes som at det er noe mer vanlig å inkludere universell utforming på lavere grads nivå. Årsaken til dette er ukjent, men kan komme av at det er begrenset med faglitteratur på høyere nivå, og at en del fagstoff passer godt til mer grunnleggende emner. En annen årsak kan være at studieprogrammene er bygget opp med tanke om at det er hensiktsmessig å lære om universell utforming tidlig i studiet, slik at det ikke introduseres som «en helt ny måte å tenke på» i slutten av studieløpet.

Funn fordelt mellom studieprogrambeskrivelser og emnebeskrivelser

Studieprogrambeskrivelser har læringsutbyttebeskrivelser, i likhet med emnebeskrivelser. Å ta inn universell utforming som en del av læringsutbyttebeskrivelsene på studieprogramnivå krever et mer gjennomgående fokus på tematikken i løpet av utdanningen, enn om det kun er nevnt i beskrivelsen av et enkeltemne.

Relevante fagbegrep forekommer oftere i emnebeskrivelsene enn om en kun ser på studieprogrambeskrivelsene. 69 prosent av funnene kommer av forekomster kun i emnebeskrivelsene, og funnene her er gjerne mer fagnært enn om de var på overordnet (studieprograms-) nivå. Likevel er det totalt 31 prosent av de utvalgte studieprogrammene som faktisk tar opp begrepene i studieprogrambeskrivelsen.

Hvis vi ser på hvor begrepet universell utforming eller likelydende eksplisitt (nivå 3) nevnes, er tallene annerledes. Her er det treff i 37 prosent av studieprogrammenes program- og/eller emnebeskrivelser.

21 av 157 studieprogram (13 prosent) i kartleggingen nevner universell utforming (nivå 3) i studieprogrammets overordnede beskrivelser.

Figur 3.4 viser hvor og på hvilket nivå i læringsutbyttebeskrivelsene begrepene er.

Innen design og planfag er det flere treff på masternivå, enn på bachelornivå. Dette kan komme av at det i utvalget er integrerte mastergradsløp hvor universell utforming er relevant tematikk.

Det er vanskelig å gi en god vurdering av hva antallet treff innen hver studieretning egentlig impliserer, for eksempel om funnet av et relevant begrep i emnebeskrivelsen betyr at lærestedet tilbyr relevant opplæring av et tilstrekkelig omfang og godt nok nivå.

Universell utforming som fagbegrep i emner

For alle 157 studieprogram, fant en tekstlig treff på minst ett relevant begrep (nivå 1–3) i totalt 101 av studieprogrammene (64 prosent). 76 av disse har treff på begrep i obligatoriske emner, mens i 25 har treff blant valgbare emner.

Figur 3.7 sammenstiller treff på fagområder og emner hver for seg. Figuren viser at det er 118 treff på emner innenfor 78 aktuelle studieprogram for IKT. Antallet emner kan gi en god indikasjon på at universell utforming er et relevant tema for mange studieprogram. Videre er det 48 emner som har treff på nivå 3, altså at universell utforming som begrep nevnes spesifikt i emnebeskrivelsen. ,

Figuren viser også at en noenlunde likt bilde for byggutdanningene, med 41 treff på emner i 31 kartlagte studieprogram. For studieprogrammene innen design og planfag er det et noe annet bilde. Sett i forhold til antall kartlagte studieprogram på design (30) er det mange emner som tar inn tematikken, og da særlig begrepene på nivå 1 og 2. Det er ikke uventet at designutdanninger har tema som brukervennlighet og brukeropplevelse, da dette er en del av fagområdenes kjerne. Forholdet mellom antallet kartlagte studieprogram og antallet emner med treff på nivå 3 innen design, er ikke så ulikt IKT og bygg med 24 treff på emner på 30 studieprogram.

Planfag skiller seg helt ut, med færre treff på emner enn antallet studieprogram, og nesten ingen treff på emner på nivå 3.

Figur 3.8 tar for seg om universell utforming og tilhørende begreper er et helt eget emne – typisk gjennom at universell utforming er en del av emnetittelen, eller om begrepet kun nevnes som en (liten) del av det totale faginnholdet i emner ved de studieprogrammene som er kartlagt. Figuren viser at universell utforming i all hovedsak er tatt inn som innhold i andre emner, og at det bare unntaksvis finnes egne emner om universell utforming som en del av studieprogrammene.

Figur 3.9 viser at 13 av 31 studieprogram har universell utforming (nivå 3) spesifikt nevnt i sine fagplaner. Tar man med beslektede begreper (nivå 1 og 2) har vi treff i til sammen 22 studieprogram. Universell utforming er et gjennomgående tema i Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. En årsak til at det ikke er funn i alle studieprogram, kan være at universell utforming bakes inn i mer generelle begreper eller formuleringer. Denne antakelsen bekreftes delvis av resultatene, som viser at universell utforming er en del av andre emner (i motsetning til universell utforming som et eget helt emne) i 20 (65 prosent) av studieprogrammene. Det kan i seg selv være positivt å ikke isolere universell utforming til å være noe sært på siden, da universell utforming bør integreres som en naturlig del av prosessen, og at en ofte jobber tverrfaglig med tematikken i arbeidslivet.

I byggfag ser vi at det er langt flere av de relevante emnene som er obligatoriske enn valgfrie, med henholdsvis 13 (59 prosent) mot 9 (41 prosent). Dette vil si at relativt mange studenter på byggfag lærer noe om universell utforming.

Ser vi derimot på datamaterialet for læringsutbyttebeskrivelsene, ser vi at det i 10 (45,5 prosent) av emnene er forventet at studentene skal utvikle ferdigheter om universell utforming, og det i 10 (45,5 prosent) av emnene er forventet at studentene skal oppnå generell kompetanse. Dette betyr at studentene ikke bare forventes å ha kunnskap om tematikken, men både inngående kompetanse og ferdigheter, som innebærer å kunne bruke kunnskap i praksis. Basert på disse tallene ser universell utforming ut til å være en større del av emnene enn dersom det kun var forventet at studentene hadde kunnskap om det.

Når det gjelder volumet av studenter, ser vi at 2 900 (65 prosent) av byggstudentene trolig lærer noe om universell utforming (nivå 3) gjennom studiene. Denne andelen av studenter er høyere enn andelen av studieprogram (65 versus 42 prosent), noe som kan ha sammenheng med at større studieprogram og -kull har flere ressurser, samt sterkere eksterne forventninger om å ivareta fagområdets samfunnsansvar.

På design ble det funnet 30 relevante studieprogram; 19 av disse var på bachelornivå, mens 11 var program på mastergradsnivå. To av de 11 masterprogrammene er femårige studieløp, mens de resterende 9 er toårige program.

De 19 bachelorprogrammene innen designfag har til sammen 2 060 aktive studenter. De to femårige masterløpene har 445 studenter, mens vi finner totalt 345 aktive masterstudenter på de resterende toårige løpene.

Fordelingen av de tre forskjellige nivåene av fagbegrep knyttet til universell utforming vises i Figur 3.13. Her ser vi at 6 (20 prosent) av alle studieprogram verken nevner universell utforming eller relaterte begrep (som inkludering og brukervennlighet) i sine emnebeskrivelser. Dette kan ha sin forklaring i at noen av studieprogrammene i design ikke i like stor grad er orientert mot en sluttbruker som de øvrige: Noen av studiene har et tydelig fokus på håndarbeid (som keramikk og vev) eller andre estetiske fag (som skulptørutdanning), og disse vil havne i en slags gråsone med tanke på brukervennlighet: Det er mer snakk om produksjon av kunst enn noe som skal tas i bruk på samme måte som for eksempel et dataprogram, og det gir liten mening å stille samme krav til tilgjengelighet i utformingen som en del av undervisning her.

12 (40 prosent) av studieprogrammene nevner universell utforming (altså nivå 3) i minst én emnebeskrivelse. Om en i tillegg tar med de øvrige beslekta nivåene (nivå 1 og 2), vil 24 (80 prosent) av studieprogrammene innenfor design tilbyr emner som har et visst fokus på universell utforming eller relaterte tema. De fleste studieprogrambeskrivelsene nevner ikke universell utforming (det vil si fagbegreper på nivå 3).

Det er normalt at enkelttemaer som universell utforming eller andre begrep ikke får mye plass i disse beskrivelsene. Studieprogrambeskrivelsene er ofte utformet på et mer overordnet nivå, og læringsutbyttebeskrivelsene på dette nivået gir sjeldent plass til enkelttemaer med mindre temaene får så mye plass i programmet at de har egne emner, eller til og med studieretninger.

Antall forekomster i studieprogrambeskrivelsene øker til 47 prosent når vi inkluderer de øvrige nivåene av fagbegreper (altså nivå 1 og 2). Dette gir god mening, da for eksempel brukervennlighet kan sies å være et videre begrep enn universell utforming, og er kanskje mer nærliggende å være et tema og mål i en læringsutbyttebeskrivelse i en studieprogrambeskrivelse.

Det er kun ett masterprogram innenfor design som ikke nevner hverken universell utforming eller andre relaterte fagbegreper i sine emnebeskrivelser. Dette betyr at nesten alle masterstudenter i design vil gjennomføre en utdanningsplan med emner som inneholder universell utforming.

Figur 3.14 viser at 20 (83 prosent) av studieprogrammene innen design har obligatoriske emner som omhandler universell utforming og andre begrep (Nivå 1–3). Av studieprogrammene er det 4 (17 prosent) som kun tilbyr valgfrie emner med relevante tema.

To (7 prosent) av studieprogrammene vi har kartlagt innenfor design, tilbyr emner som i sin helhet er dedikert til universell utforming eller relaterte fagområder som brukervennlighet eller inkludering (altså nivå 1–3). 22 studieprogram (73 prosent) har emner som nevner universell utforming eller andre relaterte begrep kun som deler eller tema innenfor emnet ellers.

Når det gjelder nivå i læringsutbyttebeskrivelsene, ser vi at 11 (46 prosent) av begreper som universell utforming, brukervennlighet og inkludering finnes på det høyeste læringsnivået, nemlig Generell kompetanse. Dette betyr at emnene i stor grad legger opp til selvstendig bruk av kunnskapen man tilegner seg gjennom undervisningen. Videre er 7 (29 prosent) av funnene på kunnskaps-nivå, som vil si at studentene skal kunne kjenne til temaet, mens 6 (25 prosent) av funnene er i nivået ferdigheter, som betyr at en betydelig andel emner legger opp til en viss grad av bruk.

Ifølge Figur 3.16, er det hele 1 370 (48 prosent) av totalt 2 850 design-studenter som har muligheten til å lære noe om universell utforming (altså nivå 3). Tar vi med alle nivåene (altså inkluderer termer som brukervennlighet og inkludering), sitter vi igjen med at 2 405 (84 prosent) av det totale antallet design-studenter har muligheten til å lære noe om temaet.

Utvalget består av 31 masterprogram og 47 bachelorprogram med totalt 12 535 studenter. Dette er det klart største antallet aktive studenter av de fire fagretningene i kartleggingen. Det er større enn alle de tre andre kartlagte fagområdene til sammen.

3 577 av disse studentene var registrert på mastergradsprogram, mens 8 780 var registrert på bachelorprogram.

31 (40 prosent) av studieprogrammene har emner som nevner universell utforming (nivå 3) i sine emnebeskrivelser. Hvis vi utvider dette til å gjelde begreper fra de øvrige nivåene (altså for eksempel termer som inkludering og brukervennlighet), blir antallet 48 (62 prosent). 30 (38 prosent) av studieprogrammene har ikke emnebeskrivelser som nevner universell utforming eller andre relaterte begreper. Studieprogram som ikke er orientert mot en sluttbruker (som for eksempel serverdrift) er ikke med i utvalget. Det vil fortsatt være studieprogram med i kartleggingen som i varierende grad er orientert mot en sluttbruker.

Vi finner forekomster av universell utforming på nivå 3: Det er 25 forekomster (41 prosent) i kun emnebeskrivelser, 5 forekomster i både emne- og studieprogrambeskrivelser og ett studieprogram har dette nevnt kun i studieprogrambeskrivelsen. 47 studieprogram (60 prosent) nevner ikke begreper på nivå 3 i det hele tatt.

Hvis vi inkluderer begrepene også fra nivå 1 og 2, ser vi at forekomsten av studieprogram som ikke nevner noen relevante begreper synker til 30 (38 prosent).

26 av 47bachelorprogram (55 prosent) nevner begrep fra kun nivå 3 (altså universell utforming, design for all og lignende). Dette kan bety at universell utforming anses for å være et grunnleggende viktig tema i studieprogrammet, og derfor introduseres tidlig i studiet.

Til gjengjeld er det kun 5 av 28 (18 prosent) masterprogram som nevner begreper fra nivå 3. Dette kan være fordi masterprogram (og kanskje spesielt toårige) inneholder en så stor grad av spesialisering at noe som regnes som et grunnleggende tema ikke får mye vekt. Samtidig er det 16 masterprogram (57 prosent) der ingen av emne- eller studieprogrambeskrivelsene inneholder universell utforming eller noen av de andre relevante begrepene.

På IKT ser vi at av alle studieprogrammene er det 38 (49 prosent) som inneholder obligatoriske emner som nevner universell utforming eller relaterte begreper (alle tre nivåer) i sine utdanningsplaner. 10 av studieprogrammene (38 prosent) tilbyr kun valgfrie emner med dette innholdet. Dette betyr at der universell utforming eksisterer i emnene, er 79 prosent av disse obligatoriske. Figur 3.18 illustrerer dette.

Kun 5 av studieprogrammene tilbyr egne emner hvor universell utforming eller relaterte begreper er hovedtemaet.

Hvis vi videre ser på Figur 3.19, får vi et inntrykk av i hvilken grad av selvstendig bruk studentene er forventet å mestre universell utforming ved fullført emne eller studieprogram. Vi ser at den største andelen av funn, 23 (48 prosent), er gjort på nivået Ferdigheter, som tilsier at studenten i en viss grad må sies å kunne anvende det de har lært. Vi ser imidlertid at det kun er 8 (17 prosent) av funn som tilser at det relevante begrepet har nådd helt opp til Generell kompetanse. Dette vil si at emnene i IKT-programmene i liten grad planlegger å lære bort universell utforming på en slik måte at studentene forventes å kunne anvende det selvstendig etter endt studium.

Til sammenligning: Hvis vi ser på de tilsvarende tallene vi fant hos designfag, har vi et betraktelig høyere tall: 46 prosent (11 studieprogram) – noe som igjen betyr at designstudenter i høyere grad enn IKT-studentene er forventet å lære om brukervennlighet, inkludering, eller universell utforming godt nok til å kunne anvende det selvstendig.

7 105 studenter er registrert på studieprogram med emner som nevner universell utforming (det vil si der begreper fra nivå 3 finnes i emnebeskrivelsene). Oversikten inkluderer valgfrie emner, slik at det ikke er noen garanti for at alle de 7 105 studentene faktisk, er i kontakt med temaet. Men likevel er det et høyt tall, som utgjør godt over halvparten av IKT-studentene.

Hvis vi utvider begrepene til å gjelde også nivå 1 og 2 (det vil si at vi tar med begreper som brukervennlighet og inkludering), finner vi at 10 230 studenter (82 prosent) av alle studentene på IKT-studiet, får mulighet til å lære noe om universell utforming eller andre relevante tema i løpet av studiet.

Innen planutdanningene er 18 studieprogram trukket ut som relevante for undersøkelsen. Det er en overvekt av mastergrader / integrerte 5-årige mastergrader som er tatt med i undersøkelsen. Fagretningene som er med i utvalget er

• byplanlegging og samfunnssikkerhet
• samfunnsplanlegging
• planlegging og administrasjon
• landskapsarkitektur
• arkitektur

Utdanningene i arkitektur og landskapsarkitektur er i hovedsak femårige studieprogram.

Antall studenter på studieprogrammene var på måletidspunktet totalt 1 935, hvorav 1 570 var registrert på masterstudiene.

Universell utforming som begrep på nivå 3 har kun treff i 2 av studieprogrammene (11 prosent). Det øker til 7 (39 prosent) om vi tar med alle relaterte begrep, altså nivå 1–3. Det er totalt 11 studieprogram, godt over halvparten, som ikke har registrerte forekomster av universell utforming eller tilsvarende begrep.

I 2 av studieprogrammene som er kartlagt brukes begrepet universell utforming (nivå 3), mens fire studieprogram har tatt inn begreper på nivå 1. Kun én av utdanningene tar inn begreper som funksjonsnedsettelse (nivå 2) i utdanningen. Seks av arkitektutdanningene har ingen treff på noen av begrepene. Som nevnt betyr ikke dette nødvendigvis at studentene ikke lærer om tematikken.

Det er en større andel studieprogramansvarlige fra planfag som har besvart spørreundersøkelsen vi sendte ut i forbindelse med kartleggingen, totalt 11 av 40 svar kom fra den utdanningsretningen. Med ett unntak svarer alle disse at studentene i noen grad eller i stor grad lærer om universell utforming, så det virker å være et tema som berøres i større grad enn hva som kommer frem i de formelle emnebeskrivelsene.

Som for andre utdanninger er det stort sett på emnenivå at tematikken berøres i beskrivelser, og i mindre grad i studieprogrambeskrivelser.

I de studieprogram der tematikken er tatt inn, er det i større grad obligatoriske emner enn valgfrie emner.

Når det gjelder nivå på læringsutbyttebeskrivelsene, så er ingen kartlagte beskrivelser på nivået Generell kompetanse. Et klart flertall av beskrivelsene (71 prosent) er på nivået Ferdigheter.

Om lag halvparten av studentmassen (995 av 1 935) innen planfag lærer trolig om universell utforming i løpet av studiene sine.

Spørreundersøkelsen som ble sendt ut til fagansvarlige fikk 40 svar, der 17 kom fra IKT-utdanninger, 11 fra planfag, 6 fra design og 6 fra byggfag, som illustrert i Tabell 3.7. Spørreskjemaet er i sin helhet vedlagt rapporten i kapittel 5.

Studentenes læring

Over halvparten av de fagansvarlige rapporterer at studentene lærer om universell utforming i noen grad. Slår man sammen kategorien med i stor grad er det 68 prosent som sier at studentene lærer om universell utforming i løpet av studieprogrammet. Dette er en høyere andel enn vi kan forvente ut fra funn i studieprogram etter å ha kartlagt læringsutbyttebeskrivelsene. En grunn til dette kan være at de som faktisk underviser studentene om universell utforming, er mer motiverte for å besvare en slik undersøkelse enn andre. Av 40 fagansvarlige er det bare én som sier at studentene i ingen grad får undervisning om universell utforming.

I noen tilfeller vil det faktisk kunne være et faglig innhold om universell utforming, selv om dette ikke alltid kommer fram av læringsutbyttebeskrivelsene. I disse tilfellene kan det virke som at tematikken behandles noe mer sporadisk eller dersom det passer inn i øvrig opplegg.

Tilbakemeldingene fra de fagansvarlige bekrefter at studentene lærer relativt mye om universell utforming i noen av studieprogrammene i utvalget.

Læringsaktiviteter

Forelesninger rapporteres som den mest sentrale læringsaktiviteten der studenter lærer om universell utforming, og hele 70 prosent av respondentene oppga at forelesninger er en læringsaktivitet på området. I en tradisjonell formidlingsbasert forelesning vil læringsmålet typisk være kunnskap fremfor ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjektarbeid er den andre læringsaktiviteten som flest respondenter oppgir at de tar i bruk i undervisning om tematikken (58 prosent). Dette er en pedagogisk tilnærming, hvor studenter arbeider i grupper for å løse spesifikke oppgaver eller problemstillinger, der formålet er å gi studentene praktisk erfaring med å anvende teori, kunnskap og ferdigheter i virkelige situasjoner. Som læringsform bidrar den til å utvikle en rekke viktige ferdigheter, som samarbeid, problemløsning, kommunikasjon, tidsstyring og kritisk tenkning. I prosjektarbeid bygges en bro mellom teori og praksis, noe som kan innvirke positivt på studentenes læring, da de i prosjektarbeid er aktivt deltakende i kunnskapsutviklingen.

Pensum

48 prosent av respondentene oppgir at de bruker PowerPoint som en viktig kilde til pensum. Svaret sammenfaller godt med at forelesningen er den mest sentrale læringsaktiviteten. Videre oppgir 45 prosent at studentene henvises til eksterne nettsider.

I fritekstfeltet har flere respondenter listet opp eksempler på kilder og verk som benyttes som pensum. Disse er vedlagt i kapittel 5C.

Vurdering

Eksempel: Kan universell utforming være et tema på eksamen, semesteroppgaver eller andre vurderingsgrunnlag?

Nesten halvparten (19/40) av de fagansvarlige svarer at studentene blir vurdert i kunnskap om universell utforming, mens 16 av 40 fagansvarlige angir at studentene ikke blir vurdert om tema. Fem svarer at de ikke vet. Det er en liten usikkerhet rundt hva respondentene svarer i dette spørsmålet, – om det er at universell utforming kan være tema på eksamen, semesteroppgaver eller andre vurderingsgrunnlag, eller om studentene faktisk blir vurdert i kunnskap om universell utforming. Det er stor forskjell på om det er mulig at studentene blir vurdert om tema til at de blir vurdert. Dersom de fagansvarlige svarer på hva som er vanlig i dag, fremfor hva som potensielt er mulig, vil svarene gi gode indikasjoner på at studentene lærer, også fordi det gir økt læring når man vet man skal testes i noe. Når i tillegg 25 prosent av de faglige svarer at innleveringer er en av de sentrale læringsaktivitetene i Figur 3.28, kan det tyde på at studentene allerede blir vurdert i kunnskap om universell utforming.

Fagansvarliges vurderinger av påstander om universell utforming

De fagansvarlige ble bedt om å ta stilling til 5 påstander om universell utforming, på en skala fra «helt enig» til «helt uenig». Påstandene vurderes etter snittverdi på en skala. En snittverdi på 5 tilsier at alle respondenter er helt enige i påstanden. En snittverdi på 1 betyr da at alle respondenter er helt uenige i påstanden.

Respondentene er generelt enige i at studentene bør ha kunnskap om universell utforming etter å ha gjennomført studieprogrammet.

De tre resterende påstandene gir mindre entydige svar, noe som kanskje kan tyde på at det er noen forskjeller i satsing på og kunnskap om universell utforming. En mulig feilkilde i undersøkelsen kan være at fagansvarlige på studieprogramnivå ikke nødvendigvis har oversikt over alle faglæreres kunnskap og fokus på spesifikke tema, som universell utforming. Vi har indikasjoner på dette, da fritekstsvar antyder at de som koordinerer mange studieprogram ikke vet hva det undervises i på et emne. Uansett gir undersøkelsen et innblikk i et utvalg av studieprograms fokus på universell utforming.