Universell utforming som faglig innhold i høyere utdanning

13 av 40 fagansvarlige svarer at de «i ingen», «i liten grad», eller «ikke vet» om studentene lærer om universell utforming i løpet av studieprogrammet. Her er det et stort potensial for at flere skal bli bevisst behovet for denne kunnskapen, og ikke minst for at flere skal kunne lære om tema.

Det er krevende å skulle svare på hva som sikrer at universell utforming på best mulig måte tas inn i studieprogrammene. Det kan være nærliggende å tro at det som gir mest læring er kombinasjonen av at det er inne både som tema i relevante emner og i andre faglige emner. En god inkludering av tematikken knyttet til annet faglig innhold i et emne, sikrer universell utforming som faglig og fagnært begrep i studieprogrammene.

Læringsmateriell og pensum

Det var et mål å kartlegge pensumlister og gjennom dette få oversikt over innholdet i læringen. Å analysere pensumlister viste seg å ha mindre verdi enn antatt, og en grundig gjennomgang av innholdet i bøkene ville bli for omfattende. Spørreundersøkelsen rettet mot fagmiljøene avdekket at det i forholdsvis liten grad er bøker og artikler som er «pensum», og at det i langt større grad er annet læringsmateriell som benyttes (slik som eksterne nettsider og PowerPoint).

Det kan være flere grunner til å benytte eksterne nettsider. Dersom de er anerkjente og ledende innen koblingen universell utforming og fagfeltet, kan det være en kvalitetssikring å henvise til eksterne kilder. Videre viser svarene at det er få som bruker lærebøker som pensum. Kun 8 av 40 fagansvarlige angir at de benytter lærebøker som pensum. Er dette fordi det mangel på lærebøker om universell utforming? Eller kan det være en indikasjon på at universell utforming utgjør en liten del av emnene/studieprogrammene, og dermed ikke har egne lærebøker knyttet til seg?

Fagmiljøenes tilbakemelding her er viktig. Det å bruke eksterne nettsider og lysark som eneste kilde til kunnskap om universell utforming i et emne trenger ikke å være utelukkende negativt. Det kan åpne opp for et potensial i å utvikle flere former for læremateriell om universell utforming. Videre var det kun tre fagansvarlige som svarte at de benytter video som en kilde til kunnskap om universell utforming. Video muliggjør repetisjon av fagstoffet, samtidig som det ofte er et populært alternativ til skriftlig pensum. Det er nærliggende å tenke at kombinasjonen av ulike læremidler gir flest mulig studenter muligheten til å oppnå best mulig læringsutbytte.

Universell utforming som politisk strategi

Universell utforming er en politisk strategi for formgivning av samfunnet. Det er viktig at politikk, planlegging og utforming av konkrete løsninger understøttes av kunnskap, og her har universiteter og høyskoler en rolle. Utdanningene må sikre at studentene får nødvendig faglig kompetanse om universell utforming for å kunne møte samfunnets behov, og institusjonene bør også bidra til utviklingen av innholdet i begrepet innenfor relevante fag. Dersom institusjonene og de relevante fagmiljøene har tilstrekkelig kunnskap om tematikken, er det også naturlig at institusjonene bidrar i den faglige utviklingen på området. I dag er det tegn på at utviklingen av løsninger i liten grad drives av institusjonene, men heller av politikk og bransje. Her er det et mulighetsrom hvor institusjonene kan markere seg og ta en rolle.

Studenter som har kunnskap om universell utforming, vil være bedre rustet til å oppfylle samfunnets behov for å etterleve lovkrav på aktuelle samfunnsområder. Videre ser stadig flere organisasjoner verdien av universell utforming, og etterspørselen etter fagfolk med slik kompetanse øker. Som fremtidige fagpersoner har studenter og fagansvarlige også et etisk ansvar for å bidra til et mer inkluderende samfunn. Ved å lære om universell utforming kan de bidra til å bryte ned barrierer og skape muligheter for flere, uavhengig av deres funksjonsevner.

Kartleggingen indikerer at utdanninger innen bygg- og IKT-fag har høyeste andel av studenter som trolig lærer om universell utforming, med treff på henholdsvis 65 og 57 prosent av utvalget. Utøvelsen av disse fagene påvirkes i stor grad av likestillings- og diskrimineringslovgivninga med tilhørende IKT-forskrift, samt plan- og bygningslov med byggteknisk forskrift. Dette er veletablerte og tydelige lovkrav, noe som med stor sannsynlighet har en påvirkning på hvordan universell utforming tillegges vekt i disse utdanningene.

Det er en rekke indikatorer som kan gi svar på om universell utforming er et faglig innhold i studieprogram. En forholdsvis enkel indikator er å måle om universell utforming er en del av de faglige beskrivelsene tilknyttet studieprogram og emner. Dette er grundig gjennomgått i rapporten, men har også en svakhet i at det ligger mange og manuelle enkeltvurderinger til grunn for kartleggingen.

Fra spørreundersøkelsen fikk vi bekreftet antakelsen om at vi ikke alltid har truffet helt presist med blant annet utvalget av studieprogram.

Dette var en forventet feilkilde. Det krever god faglig innsikt for å kunne avgjøre om et studieprogram er tilstrekkelig rettet mot sluttbruker eller ikke.

Stort sett alle respondentene i spørreundersøkelsen stiller seg ellers bak at universell utforming bør prioriteres som en del av det faglige innholdet.

Hva som skal til for at studentene har tilstrekkelig kunnskap om tematikken før de skal ut og anvende den i praksis, er vanskeligere å måle. Her er læringsutbyttebeskrivelsene viktige, og ikke minst på hvilket nivå (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) læringen skjer. Kartleggingen viser at det tilbys kunnskap på alle nivå. At studentene vurderes i læring om universell utforming, er en svært sterk indikator fordi det kreves både pensum, undervisning og læring for å oppnå et vurderingsgrunnlag.

Et litteraturstudium om fagbøker og artikler kan være en aktuell videreføring for å få mer dyptgående kunnskap om universell utforming. En fullstendig oversikt over aktuelle bøker og kilder i bruk vil gi mer kunnskap om det faglige nivået studentene tilegner seg. Det er imidlertid vurdert til å ikke være en del av dette oppdraget.

Faglæreres holdninger

I spørreundersøkelsen kommer det fram at fagmiljøene ser positivt på at universell utforming er en del av undervisningen, og at tematikken bør styrkes.

Det ville vært interessant å få de fagansvarlige til å eksemplifisere hvorfor de mener studentene bør ha kunnskap om universell utforming. I spørreskjemaet sendt ut til fagansvarlige skulle de ta stiling til 5 påstander om universell utforming (se Tabell 3.8). I påstanden om universell utforming får for mye plass i studieprogrammet indikerer snittverdien at fagansvarlige mener universell utforming ikke får for mye oppmerksomhet i studieprogrammet. Videre ser vi at snittverdien viser at de mener at universell utforming vil bli et viktigere tema i årene som kommer. Uavhengig av hvor liten eller stor del av studieprogrammet universell utforming er i dag, viser dette gode holdninger om at dette temaet er noe de ser som en naturlig del av sine fagområder.

Forelesninger og vurderinger

Nesten like mange studieprogram tester studentene for kunnskap om universell utforming som antall studieprogram som ikke tester studentene for kunnskap om tema. Ved å teste kunnskapen studentene besitter av universell utforming vil man i større grad kunne svare på hvorvidt studentene lærer noe om tema i løpet av utdanningene. Uten å sjekke hva studentene faktisk har lært gjennom ulike former for vurderinger, kan vi egentlig mest svare på i hvilken grad det fokuseres på eller tilrettelegges for at studentene skal lære om universell utforming i disse utdanningene.

Forelesninger, prosjektarbeid og øvinger utpeker seg som de mest brukte læringsaktivitetene i undersøkelsen. I en ideell læresituasjon ville det vært enda mer variasjon i hvilke læringsaktiviteter studentene tilbys innen universell utforming. Studentene har ulike styrker og preferanser på hvordan man best tilegner seg kunnskap.

En annen kilde til innsikt kunne vært å få studentenes vurderinger på hva de lærer på studiet, og hva de opplever at de kan etter endt utdanning. Da kan man også få innsikt i hvilke læringsaktiviteter, pensum og grep studieprogrammet gjør som faktisk gir økt kunnskap om universell utforming som fagbegrep.

Kartleggingen av studieprogram og emner innen IKT er en oppfølging og delvis gjentakelse av undersøkelsen som ble gjort i 2019. I undersøkelsen i 2019 var det også 78 studieprogram som ble gjennomgått, men da var også noen årsstudier tatt med. Disse er valgt bort denne gang, og det er derfor flere ordinære programstudenter i utvalget.

Det er flere faktorer som kan påvirke om universell utforming og IKT har blitt mer aktuelt i denne perioden; med pandemi og nedstenging av samfunnet ble det økt oppmerksomhet rundt mulighetene som finnes i IKT. I samme periode har det kommet skjerpede lovkrav til at alle IKT-løsninger skal være universelt utformet.

Antallet studieprogram som tilbyr studentene kunnskap om universell utforming har økt fra 44 til 48 siden undersøkelsen i 2019. Med bakgrunn i variasjon mellom utvalgene og andre mulige feilkilder, kan vi ikke uten videre konkludere med at omfanget av undervisning om universell utforming har økt.

Det er fortsatt flest forekomster på bachelornivå, med funn i 33 av 47 studieprogram (70 prosent), en økning fra kartleggingen i 2019 der forekomsten var i 25 av 40 (63 prosent). Forekomsten på masternivå på 15 av 31 studieprogram (52 prosent) – en liten økning fra 45 prosent i 2019. Likevel er det en økning i antallet studenter som trolig lærer om universell utforming – fra 5 660 til 10 230, noe som er en økning på 80 prosent. Dette har selvsagt også en sammenheng med at det er flere studenter på disse programmene nå enn ved sist undersøkelse. I kartleggingen fra 2019 var det 7 991 studenter i utvalget på bachelor- og masternivå.

I begge undersøkelsene er universell utforming betydelig mer nevnt i emnebeskrivelsene enn i studieprogrambeskrivelsene. Flesteparten av emnene som inneholder universell utforming er obligatoriske. Dette gjelder for begge undersøkelsene med 32 av 40 emner i 2019, og 38 av 48 emner i 2023. At emnene er obligatoriske bidrar til at studentene får en felles forståelse innen temaene, og legger grunnlaget for videre fordypning og spesialisering. Det sørger også for at studentene lærer om et tema de kanskje ikke ville valgt om det var valgfritt, fordi en ikke nødvendigvis vet hva universell utforming handler om, eller fordi det innebærer å velge bort andre temaer.

Denne kartleggingen har sett nærmere på om universell utforming er tatt inn som tema i fire forskjellige utdanningsretninger som er sett på som viktige for utvikling og iverksetting av universelt utformede løsninger i samfunnet.

Direktoratet er av den oppfatning at uteksaminerte kandidater fra høyere utdanning som har faglig og praktisk kunnskap om universell utforming, vil være godt rustet til å ivareta lovkrav og reguleringer på aktuelle samfunnsområder etter endt utdanning. Institusjonene kan bidra til å løse samfunnsoppdraget om et universelt og inkluderende samfunn gjennom å gjøre studentene i stand til å se universell utforming både i faglig og samfunnsmessig kontekst. Gjennom økt kunnskap kan institusjonene bidra til å bryte ned samfunnsskapte barrierer og skape muligheter for flere.

Denne kartleggingen viser at mange studenter tilbys undervisning og andre læringsaktiviteter om tematikken, men at det fremdeles er et stort forbedringspotensial og rom for å utvikle universell utforming som faginnhold i høyere utdanning. Direktoratet mener at flere studieprogram og emner bør ta inn universell utforming som læringsutbytte. Det er nødvendig med en grunnleggende forståelse gjennom bevisstgjøring og samfunnsanalyse, men aller viktigst er det å forsterke begrepets kobling mot det faglige innholdet. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse beskriver hva studentene skal lære i løpet av utdanningen, altså hva kandidaten kan, vet og er i stand til å gjøre. Det er derfor disse beskrivelsene er viktige for å innlemme universell utforming som faglig innhold i utdanningene.

Utdanningsinstitusjonene har selv ansvaret for innholdet i utdanningene, og må prioritere mellom mange hensyn i utviklingen av studieprogram og emner. For å ivareta tematikken på lang sikt mener direktoratet at det fortsatt er behov for å støtte opp om institusjonenes arbeid på området, blant annet gjennom faglig rådgivning og oppfølging, nettverksarbeid, økonomiske tilskudd og andre kompetansehevende tiltak.

Direktoratet mener det har høy verdi å undersøke status for institusjonenes innsats med jevne mellomrom. Det gir ikke bare innsikt i institusjonenes arbeid, men også et kunnskapsgrunnlag for prioriteringer og satsinger på enkelte fagområder. En jevnlig statusrapportering på området forutsetter likevel bedre tilgang til data på området, slik at kartlegginger og statusrapportering kan gjøres mer effektivt ut fra de indikatorene som ligger til grunn.

Direktoratet har som en del av KUDAF-programmet^[7] gjennomført en verdikjedeanalyse for å avdekke hvilke data sektoren sitter på for å sørge for bedre tilgang til analysedata, og dermed mindre manuelt arbeid i kartleggingsprosessen. Verdikjedeanalysen har avdekket at det er mangel på delbare data om tematikken, og at det datagrunnlaget som finnes kan hentes ut på en bedre og mer systematisk måte. Konklusjonen er at bedre tilgjengeliggjøring av data må ligge til grunn før en ny statusrapport kan gjennomføres. Direktoratet vil arbeide videre med dette som mål.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har gjennom regjeringens handlingsplan hatt ansvar for Kompetansehevingsprogrammet for universell utforming i høyere utdanning siden 2008. En viktig del av dette kompetansehevingsprogrammet er å bistå institusjonene med faglig og praktisk kunnskapsutvikling, og blant flere tiltak forvalter direktoratet en tilskuddsordning for universell utforming. Formålet med ordningen er å stimulere til aktivitet, og det har vist seg at små tilskudd har hatt stor nytteverdi. For gjennomføring av kompetansehevingsprogrammet er det relevant og nyttig å ha oversikt over hvilke utdanninger som faktisk tilbyr studentene kunnskap om universell utforming, og innsikt i nivået på læringen. En evaluering av tilskuddsordningen vil gjennomføres før en eventuell ny handlingsplanperiode fra 2026.