Universell utforming som faglig innhold i høyere utdanning

Alle studieprogram i Norge følger en Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS-kode)^[2] som rapporteres inn til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)^[3]. Standarden er bygd opp hierarkisk som grupper, klasser og utdanninger. Denne ble brukt for å skaffe en oversikt over alle studier som tilbyr treårig bachelorgrad, toårig mastergrad, eller femårig integrert mastergrad innenfor de fire fagområdene. En NUS-kode inneholder 6 siffer, hvor de 4 første er det vi i denne rapporten omtaler som NUS-gruppe (utdanningsgruppe). NUS-grupper som starter med tallet 6 er på bachelornivå, mens grupper som starter med tallet 7 er på masternivå. En komplett NUS-kode, for eksempel 654121, er bygget opp på følgende måte:

For å finne ut hvilke studieprogram vi kunne se på innenfor fag- og utdanningsgruppene byggfag og designfag, benyttet vi nettportalen til utdanning.no som kilde. Her fikk vi oversikt over det norske utdanningstilbudet innenfor samme fag eller kategori basert på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS).

Fag- og utdanningsgruppene innen planfag følger Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) sine definisjoner på planutdanninger^[4]:

• arealplanlegging
• arkitektur
• by- og regionplanlegging
• landskapsarkitektur
• samfunnsgeografi
• samfunnsplanlegging

Når det gjelder fag- og utdanningsgruppene for IKT, undersøkte vi de samme studieprogrammene som i kartleggingen fra 2019. Dette var for å se om det hadde vært en utvikling fra 2019 til denne kartleggingen i 2023.

Etter å ha identifisert og kategorisert studier innenfor hvert enkelt fagområde, satt vi igjen med følgende tabell over utdanningsgrupper vi ønsket å kartlegge:

Disse utdanningsgruppene ga oss et opprinnelig utvalg på 256 studieprogram til analyse. 99 av disse ble etter hvert avskrevet som «ikke relevante». Blant annet fordi:

• Studieprogrammet er avviklet, men rapporteres fortsatt.
• Studieprogrammet er oppført dobbelt i databasen.
• Studieprogrammet er ikke innenfor det fagområdet vi ønsker å kartlegge.
• Studieprogrammet er ikke tilstrekkelig orientert mot sluttbruker.

I vurdering om studieprogram er utilstrekkelig orientert mot sluttbruker legges det vekt på en helhetsvurdering av det faglige formålet. For eksempel vil en studie innen (ren) kommunikasjonsteknologi kunne vurderes som for lite relevant, om studieprogrambeskrivelsen ikke legger opp til yrkesutøvelse rettet mot en sluttbruker. Det samme gjelder nettverks- og systemadministrasjon. Disse vurderingene er brukt med varsomhet, under den antakelse at de fleste studieprogram bør kunne noe om sluttbrukere.

Kartleggingen har valgt å skille mellom studieprogram på bachelor- og masternivå. Masterprogrammene inkluderer også femårige integrerte masterprogram, som har en treårig bachelorgrad innbakt i studiet. Emner som tilhører femårige masterprogram kan dermed tolkes som at det er på masternivå, selv om det eventuelt skulle være i det som man ellers anser som bachelornivå. I denne rapportens resultater er det derfor ikke alltid tydeliggjort hvilket gradsnivå emnene er på. Ved en eventuell ny kartlegging, kan studienivå^[5]være interessant å dokumentere og undersøke nærmere.

Studieprogrambeskrivelser gir overordnede beskrivelser av hva studenter skal lære i løpet av utdanningen. Videre detaljeres emnenes innhold, læringsaktiviteter, vurderingsformer og læringsutbytte i emnebeskrivelsene. Emne- og studieprogrambeskrivelser er delvis strukturert på samme måte, med læringsutbyttebeskrivelser.

Læringsutbyttebeskrivelser gjør rede for hvilket kompetansenivå som forventes av studentene etter fullført emne/studieprogram, og er strukturert på følgende måte:

• kunnskap: forståelse av teori
• ferdigheter: evne til å bruke teorien
• generell kompetanse: selvstendig bruk av kunnskap og ferdigheter

Siden læringsutbyttebeskrivelser har lik struktur og form på tvers av institusjoner og studieprogram, gir de et godt grunnlag til å sammenligne det faglige innholdet og er en informasjonskilde om innholdet i utdanning^[6]:

Disse beskrivelsene kan derfor gi en pekepinn på hvorvidt studenter lærer om universell utforming, og på hvilket kompetansenivå som er forventet av studenten etter å ha fullført emne eller studie.

Beskrivelsene gir en generell forståelse av hva studieprogram og emner dekker og gir oppdatert informasjon til enhver tid. Samtidig gir de begrenset innsikt i de faktiske læringsopplevelsene, for eksempel hvor mye av undervisningen som handler om temaene, kvaliteten og dybden av kunnskap studentene får. En er prisgitt det som står beskrevet, slik at det også kan være emner og studieprogram som har blitt fjernet fra utvalget, men likevel har innhold om universell utforming og lignende tema.

Antall studenter

I kartlegging av hvor mange studenter som kan lære om universell utforming, har vi tatt utgangspunkt i antall studenter oppgitt i DBH for de forskjellige studieprogrammene. Dette gir oss samtlige registrerte studenter på studieprogrammet. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift for rapporteringssemesteret. Videre har vi ikke statistikk på gjennomføringsgrad på emnene, da det må utleveres fra hver enkelt institusjon, etter endt sensur- og klageprosess. Resultatene vil derfor bare kunne gi en indikasjon på hvor mange studenter som får tilbud om å lære om universell utforming.

Studieplaner oppdateres ofte; emner kan legges til, fjernes og omgjøres til valgbare eller obligatoriske. Dette gjør at emnesammensetningen kan endres, slik at studenter som går siste år på programmet kan ha en svært annerledes emnesammensetning enn de går første året på samme studieprogram. Antall studenter på studieprogram som kan lære noe om universell utforming er derfor svak for falske positiver, da det eventuelt kan være det nyeste kullet som gjennomfører emnet.

Klassifisering og rangering av relevante begrep

Hvor stor plass et tema som universell utforming får i et utdanningsløp er også et viktig moment. Oppnådd kompetanse vil variere om man har dedikert emner om universell utforming eller det kun er en kort del av én forelesning i løpet av studiet. Dette fordi universell utforming i seg selv er et fagområde som inngår i mange forskjellige områder, som arkitektur/bygg, samfunnsutforming, tjenestetilbud osv. Avhengig av fagområde og kontekst kan det også være andre begrep enn universell utforming som brukes. I rapporten brukes denne uthevingsstilen når vi snakker om universell utforming og tilsvarende ord som begreper. Vi bruker ikke uthevingsstil når vi snakker om universell utforming mer generelt som tema eller strategi for inkludering.,

Gjennomgangen bestod i å oppsøke nettsidene til hvert enkelt studieprogram, lese studieprogrambeskrivelsen, og få oversikt over alle emner som er knyttet til alle studieprogram. Deretter ble alle emnebeskrivelsene knyttet til alle relaterte emner i studieprogrammet (både obligatoriske, studieretnings- og valgfrie emner) kartlagt og lest.

Bruk av begreper som universell utforming i læringsutbyttebeskrivelser er en sterk indikator på at universell utforming er et av flere sentrale tema i emnene. Samtidig finnes det en rekke andre, nærliggende, begreper som antyder at studentene lærer noe om brukeropplevelse, inkluderende design, tilgjengelighet, brukervennlighet og lignende. Disse begrepene er sterkt relatert til universell utforming, og må ikke bli oversett i en kartlegging. Samtidig bør nivåforskjellen på fagbegreper som universell utforming og brukskvalitet synliggjøres.

Oppdragets arbeidsgruppe laget en oversikt over relevante/sentrale begrep, og satte dem opp i et poengsystem for å si noe om grad av universell utforming. På denne måten får et sentralt begrep som universell utforming mer uttelling enn for eksempel tilgjengelighet, samtidig som vi ivaretar funnene totalt sett. Skalaen og begrep er beskrevet i Tabell 2.2 under.

Tabellen viser at for eksempel universell utforming gir treff på nivå tre, et treff på inkludering gir nivå to, mens et treff på brukervennlig gir nivå en.

Arbeidsgruppa dokumenterte alle treff på relevante/sentrale fagbegrep (slik som universell utforming, tilgjengelighet, og brukervennlighet) som tyder på at emnet inneholder universell utforming eller beslekta begreper som tema.

Siden læringsutbyttebeskrivelsene har 3 forskjellige kompetansenivå, har det også vært viktig å kartlegge kompetansenivå disse begrepene finnes. For eksempel: at et begrep er funnet under overskriften Kunnskap betyr trolig at studentene kun lærer begrepet på et teoretisk plan og at det ikke er mål om at de skal kunne bruke teorien i praksis eller jobbe selvstendig med den. Funn under overskriften Ferdigheter eller Generell kompetanse vil derimot være et mer utslagsgivende funn, fordi studentene skal kunne ha mer inngående og praktisk forståelse av disse temaene og være i stand til selvstendig bruk av kunnskapen. Det kan derfor være en måte å måle at universell utforming blir lagt mer vekt på i gjennomføringen av emnet.

Kartleggingen ble gjennomført ved at medlemmer av arbeidsgruppa leste gjennom hele emneporteføljen til 157 studieprogram. Prosessen er manuell og tidkrevende, og derfor også svak for menneskelige feil. Funn og emner kan derfor ha blitt oversett, for eksempel ved at begreper har vært innbakt i formuleringer som «Studenten skal ha kunnskap om gjeldende lover og regelverk» eller «Studenten skal ha kjennskap til etiske krav og hensyn». Et alternativ kunne vært å bruke automatisert maskinlesing (robot) som leste gjennom alt innholdet og markerte relevante treff, men den ville ikke nødvendigvis identifisert treff på slike innbakte formuleringer, med mindre det tas med i begrepslisten i forkant, noe som også kan føre til mange falske positive funn.

Det var ønskelig å undersøke om, og i hvilken grad, pensumlitteratur i emnene har innhold om universell utforming. Derfor ble det hentet ut informasjon fra pensumlistesystemet Leganto via Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Det ble spurt om data for totalt 198 emner. Selv om 171 av disse emnene var mulig å finne i pensumlistesystemet Leganto, var det kun 74 pensumlister funnet i uttrekket. Det betyr at fra utvalget på 198 emner, er det kun funnet pensumliste for 37 prosent av dem. Av emnene som var registrert i Leganto, finnes det pensumlister for 43 prosent av dem.

Søket var avgrenset til året 2022. Dataene kan inneholde noen falske positiver ved at det er emnekoder som er nesten identiske, men med en ekstra bokstav på slutten. Emnet vil da bli funnet i søket og pensumlisten hentes ut dersom den finnes. Noen emner kan ha flere pensumlister knyttet til emnet, og pensumlisten for enkelte emner er i praksis tomme.

Uttrekket er ikke representativt da ikke alle institusjoner bruker løsningen, samtidig som at fagansvarlige også kan velge å legge ut pensumlister og -materiale i læringsplattform i stedet. Et godt eksempel på dette er at NTNU har 56 emner, men ved uttrekk fra Leganto finner man ingen pensumlister for disse emnekodene. Det betyr ikke at emnene ikke har pensumlister, men kanskje heller at emneansvarlig bruker andre løsninger for pensumliste enn Leganto, for eksempel via læringsplattform.

For å supplere statistikk med kvalitativ innsikt innhentet vi erfaringer fra fagpersoner/-ansvarlige om hvilken posisjon universell utforming har i fagområdene.

Å kombinere kvantitative og kvalitative metoder er veldig nyttig fordi det gir oss et mer komplett bilde. Når vi bruker begge metodene sammen, kan vi både bekrefte eller avkrefte det vi har funnet ut fra tallene, og få en dypere forståelse av innholdet i studieprogrammene. Dette styrker kunnskapsgrunnlaget og gjør vurderingene våre mer pålitelige.

Opprinnelig ba oppdraget om 10 intervju for hvert fagområde, altså et mål om 40 informanter. Siden vi ikke fikk nok informanter til dybdeintervju og på grunn av manglende tid, valgte vi å gjennomføre en nettbasert spørreundersøkelse i løsningen SurveyXact.

Invitasjon til å besvare spørreundersøkelsen ble sendt til 133 kontaktadresser som var registrert på kontaktpersoner tilknyttet studieprogrammene. Ikke alle studieprogram hadde oppgitt en kontaktadresse. Spørreundersøkelsen bestod av 9 hovedspørsmål, med muligheter for å svare både som flervalg og fritekstfelt. Spørsmålene handlet om de fagansvarliges vurderinger av omfanget på undervisning, pensum, undervisningsformer og vurdering innen universell utforming.

Av 133 mottakere, besvarte 40 personer undersøkelsen, og en svarandel på 30 prosent. Noen respondenter ga tilbakemelding om at spørreundersøkelsen var for tidkrevende og kompleks å svare på. På den ene siden skulle vi gjerne sett at undersøkelsen var så rask og lett å gjennomføre, at svarandelen ble høyere. Samtidig var det nødvendig å ha et spørreskjema av et visst omfang, for å kunne få tilstrekkelig svar på spørsmålene i oppdraget. Det kan være at de som er mest motivert for å svare, er de som har ansvar for studieprogram der universell utforming allerede er et tema. På samme måte kan det hende at manglende svar gjelder studieretninger og emner der det ikke ble funnet noe i den kvantitative kartleggingen. Dette er vanlige usikkerhetskilder ved denne typen datainnsamlinger.