Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024

Siden årtusenskiftet har det vært betydelig vekst i den norske studentbefolkningen, fra 186 000 i 2000 til 299 000 studenter i 2023. Se Figur 1.1. Dette tilsvarer en vekst på hele 61 prosent. Studentvolumet holder seg stabilt siste år, etter å ha økt kraftig under pandemien, og med en påfølgende nedjustering i 2022. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det i 2023 en svak oppgang på 1300 studenter fra året før. Tall fra DBH viser derimot en nær tilsvarende nedgang siste år på 1000 studenter, til et totalt antall på 277 000 studenter høsten 2023. Forskjellene i tallgrunnlag skyldes ulike beregningsmåter og hvilket utvalg av studenter som medregnes.^[1] I resten av denne rapporten er det data fra DBH som brukes, med mindre annet nevnes eksplisitt.

NTNU er fremdeles den klart største utdanningsinstitusjonen i Norge med over 41 000 registrerte studenter. Dette innebærer at 15 prosent av alle studentene i Norge går ved NTNU. Dernest følger UiO med over 25 000 studenter, BI med 20 600 studenter og OsloMet med 20 500 studenter. Dette går fram av vedleggstabellene V1.3 og V1.4, som begge framstiller antall studenter per institusjon siste ti år, men med noe ulikt beregningsgrunnlag.^[2]

Til sammen har de private lærestedene mistet i overkant av 1 350 studenter i forhold til 2022, mens de statlige har om lag like mange studenter som året før. Størst vekst siste år har NMBU, med 1 000 flere studenter, en økning på 16 prosent. Totalt har NMBU nå 38 prosent flere studenter enn for ti år siden. Størst nedgang i antall studenter har Høyskolen Kristiania (HK) og Universitetet i Tromsø (UiT), med henholdsvis nær 1 000 og 900 færre studenter enn året før. UiT har imidlertid samme sektorandel av studentene i dag som for ti år siden (6 prosent).

Nedgangen til HK, derimot, står i kontrast til den sterke veksten den private høyskolen har hatt de siste ti årene totalt. Fra 2014 til 2023 økte antallet studenter ved høyskolen med over 11 000, en vekst på 275 prosent. Mens HK hadde 12 prosent av studentene ved de private høyskolene i 2014, har tallet økt til 31 prosent i 2023. I samme periode har HK økt sin totale sektorandel fra 2 til 6 prosent av alle registrerte studenter i Norge. Utviklingen til HK var særlig sterk under konjunkturnedgangen i 2014–16 og i pandemiårene 2020–21. De siste to årene har derimot antall studenter gått ned. Likevel har HK 61 prosent flere studenter i 2023 enn før pandemien i 2019. En stor andel av disse, nesten 40 prosent, var nettstudenter.

Også andre private institusjoner har vokst mye i perioden 2014–23, slik at den samlede veksten blant de private er på 43 prosent. Tilsvarende tall for de statlige institusjonene er 13 prosent. På ti år har de statlige lærestedene mistet 3 prosentpoeng av sin sektorandel til de private: Mens 85 prosent av studentene var registrert ved et statlig universitet eller høyskole for ti år siden, er tallet nå 82 prosent. I rene tall utgjør likevel veksten i den statlige delen av sektoren et større volum, med over 25 000 flere studenter de siste ti årene. De private lærestedene har en økning på nær 15 000 studenter i tiårsperioden. For studentene innebærer dette at flere betaler studieplassen sin gjennom skolepenger enn tidligere.

De største fagområdene målt i antall studenter er økonomiske og administrative fag og helse-, sosial- og idrettsfag. Hver av disse har 21 prosent av studentene i 2023, se Figur 1.2. Rett etter følger naturvitenskaplige fag og tekniske fag med 19 prosent av alle studentene. Økonomisk-administrative fag og helse- og sosialfag er også de områdene som har hatt størst vekst i antall studenter de siste 10 årene, med en økning på henholdsvis 25 og 22 prosent. Til sammenligning har den samlede studentpopulasjonen økt med 17 prosent i samme periode. Lavest har veksten vært innenfor de humanistiske og estetiske fagene, 4 prosent, og innenfor lærerutdanninger og pedagogikk, 8 prosent. Hver av disse fagområdene har tapt ett prosentpoeng av sin sektorandel i løpet av tiårsperioden. For ytterligere detaljer om antall og andel studenter per fagområde, se vedleggstabell V1.5.

Manglende rekruttering til utdanninger innen humanistiske og estetiske fag har ført til nedleggelse av programmer de siste 20 årene, samt en rekke debatter om hvordan man best kan verne små og utsatte fag innen fagområdet. Likevel er det innenfor de humanistiske og estetiske fagene vi finner det største antallet studieprogram i 2023, med over 800 unike tilbud, se vedleggstabell V1.2. Lavest er antallet studieprogram innenfor økonomiske og administrative fag og samfunnsfag og juridiske fag, med rundt 430 ulike studietilbud. Mens det samlede antall studieprogrammer innen humanistiske fag har gått ned med 7 prosent de siste ti årene, har nedgangen vært størst innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk på 12 prosent.

Totalt tilbyr universiteter og høyskoler om lag 200 færre studieprogram nå enn for ti år siden, en nedgang på 5 prosent. Nedgangen har vært kontinuerlig for hvert år siden 2015, med unntak av koronaåret 2021. Tidsmessig faller nedgangen dermed sammen med innføringen av Strukturreformen i 2015, hvor åtte universiteter og høyskoler ble fusjonert (Meld. St. 18 (2014-2015)). En stikkprøve blant et utvalg av de fusjonerte institusjonene viser at disse hadde en sterkere nedgang i antallet studieprogram fra året før til året etter fusjonen, enn det som var tilfellet for sektoren samlet.^[3] En av hensiktene med reformen var å gjøre ressursbruken ved høyere utdanningsinstitusjoner mer effektiv. Gjennom å forene fagmiljøer og undervisningskrefter og slå sammen like studieprogram skulle fusjonerte læresteder effektivisere og øke kvaliteten i utdanningene sine.

Samtidig har gjennomsnittlig antall studenter per studieprogram økt fra 56 til 68 de siste ti årene. Dette tilsvarer en økning på 11 prosent. Blant de store fagområdene (over 25 000 studenter) har økningen i antall studenter per studieprogram vært størst innen helse-, sosial og idrettsfag med 14 prosent de siste ti årene. Lavest har økningen vært innen humanistiske og estetiske fag, med 3 prosent.

Volumet av studenter innenfor de ulike fagområdene i høyere utdanning er nokså stabilt fra år til år. Et unntak i 2023 er lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, som har en nedgang på 6 prosent fra året før. Nedgangen tilsvarer nær 2 500 studenter i absolutte tall. De siste to årene har disse utdanningene hatt en samlet nedgang på 10 prosent. En viktig årsak til dette er at søkertallene til lærerutdanningene har falt kraftig flere år på rad. Søkertall omtales i kapittel 5.

I det siste tiåret sett under ett har antallet studenter i lærerutdanninger og pedagogikk økt mindre (9 prosentpoeng) enn studentbefolkningen totalt. Lærer- og pedagogikkutdanningenes andel av alle studenter har ligget relativt stabilt på 15 prosent siden 2010. Andelen har holdt seg stabil til tross for at flere lærerutdanninger har blitt utvidet fra fire- til femårige løp i perioden; i 2014 (lektor 8–13), 2017 (GLU 1–7 og 5–10) og 2023 (LUPE).^[4] Disse utdanningene har med andre ord gått fra fire til fem samtidige kull med lærerstudenter, noe som kunne tilsi en større studentvekst for fagområdet enn det tallene her viser.

For å snu den negative utviklingen i rekrutteringen til lærerutdanningene, og hindre at denne fører til økt lærermangel i hele eller deler av landet på sikt, la regjeringen og elleve organisasjoner i februar 2024 fram en felles strategi for å styrke attraktiviteten til lærerutdanningene og læreryrket (Kunnskapsdepartementet, 2024a). Økt tilgjengelighet av studieplasser i hele landet, styrket praksis i utdanningen og bedre oppfølging av ferske lærere er noen av tiltakene strategien legger opp til for å få flere til å bli lærere og bli i yrket.

Sammenlignet med de andre nordiske landene skiller Norge seg nokså lite ut i fordelingen av studenter på ulike fagområder. Dette viser tall fra både Eurostudent VII og Education at a Glance (EAG). Selv om det til dels er store variasjoner mellom landene, ligger Norge rundt gjennomsnittet for de fleste fagområdene. Interessant nok er et unntak nettopp lærerutdanninger, som i Norge har en høyere sektorandel enn resten av Norden.^[5] Lærertettheten i Norge er da også betydelig høyere enn i de andre nordiske landene. Dette kan blant annet forklares med landets desentraliserte bosetting, en skolestruktur med mange små skoler og lærernormen fra 2018, som setter et tak for antallet elever per lærer i ordinær undervisning ved offentlige skoler.^[6] Til sammen bidrar dette til behovet for å utdanne flere lærere i Norge enn i nabolandene, relativt sett.

Figur 1.3 viser hvordan studentene fordeler seg på ulike fagområder ved institusjonene. For å gjøre det enklere å lese figuren, har vi slått sammen de syv fagområdene (for alle fagområder, se tabell V1.5) til fire.^[7] To av institusjonene, BI og NHH, karakteriseres av et faglig spisset studietilbud med utdanninger omtrent utelukkende innenfor økonomi og administrasjon. UiB, UiO og HVO utmerker seg med at en stor andel av studentene studerer humanistiske, samfunnsvitenskapelige eller juridiske fag. Aller høyest ligger UiB, med 61 prosent. 40 prosent av alle studenter innen disse fagområdene studerer ved UiB eller UiO. Dersom vi også legger til NTNU, kommer andelen over 50 prosent. Ved NTNU utgjør ellers studenter innen naturvitenskap og teknologi nær halvparten av studentmassen, 45 prosent. En tredjedel av alle studenter innen disse fagområdene i Norge studerer nettopp ved NTNU. Ved NMBU går 40 prosent av studentene på studier innen naturvitenskap og teknologi, men disse utgjør ikke mer enn 5 prosent av den totale mengden studenter innen disse fagområdene.

Nær halvparten av studentene (47 prosent) er registrert på lavere grads studier, altså bachelornivå, i 2023. Dette er seks prosentpoeng færre enn for ti år siden. I samme periode har andelen studenter på høyere grad (masternivå) økt med 9 prosentpoeng, til 36 prosent av studentene. I tillegg er 17 prosent av studentene registrert på korte, ikke-gradsgivende utdanninger som årsstudium og korte studieprogram. Denne andelen har vært relativt stabil i tiårsperioden, om enn med en liten nedgang på 3 prosentpoeng.

En del av økningen i antallet studenter på høyere grad den siste tiårsperioden skyldes at grunnskolelærerutdanningene fra høsten 2017 gikk fra fireårige utdanninger på lavere nivå til femårige integrerte masterutdanninger. Da hadde allerede lektorutdanningen for 8–13. trinn blitt femårig i 2014, og i 2019 ble det innført krav om mastergrad for opptak til PPU. Særlig kraftig var veksten i antall studenter på høyere grad innen lærerutdanning og pedagogikk i 2017, med 38 prosent økning fra året før. Grunnskolelærerutdanningene alene stod for over halvparten, med 57 prosent av økningen. Veksten fortsatte deretter med avtakende styrke fram til 2021. Det siste opptaket til fireårig grunnskolelærerutdanning var i 2016, og 2020 var dermed det siste året for gjennomføring på normert tid på disse studieprogrammene.

Nettopp lærerutdanning og pedagogikk har den høyeste andelen studenter på høyere grads nivå av samtlige fagområder, 53 prosent. Dette framgår av Figur 1.4. Den laveste andelen masterstudier eller tilsvarende har økonomi og administrasjon med 19 prosent og humanistiske og estetiske fag med 22 prosent. Spesielt sistnevnte fagområde har en høy andel av sine studenter (35 prosent) registrert på ikke-gradsgivende utdanninger som årsstudium og korte programmer. I ordskiftet om humanistiske fag har det blant annet blitt pekt på at årsstudier i fremmedspråk kombinert med spesialisering i andre fag, gir en kompetanse som er spesielt etterspurt i arbeidsmarkedet.^[8] Det samme kan antakelig anføres for flere fag og bidra til at flere studenter velger årsstudium på bekostning av hele grader.

Figur 1.5 viser hvordan studentene fordeler seg på ulike grads- og ikke-gradsgivende utdanninger per institusjon. Størst andel studenter på høyere grad har NMBU, NTNU, UiO, UiB og NHH, alle mellom 45 og 55 prosent. Lavest andel på høyere grad av institusjonene i figuren har HK og BI, med 5 og 10 prosent. Stor variasjon mellom institusjonene er det også i andelen studenter på korte, ikke-gradsgivende studier. Lavest andel slike studenter har UiS og HVL, med 12 prosent, mens både HVO og HiM hadde mer enn 40 prosent av studentene sine på korte og ikke-gradsgivende programmer. Det er interessant å merke seg at det mellom institusjoner som langt på vei tilbyr de samme gradsutdanningene, er store variasjoner i andelen studenter på korte og ikke-gradsgivende utdanninger. Mens andelen studenter på slike program ved HVL og USN var 12 og 14 prosent, hadde både HINN og NU mer enn 25 prosent av studentene på slike programmer.