Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024

Mot underskudd for noen utdanningstyper

De siste tilgjengelige tallene viser at Norge i 2022 var det landet i OECD som hadde den høyeste sysselsettingsandelen for personer med bachelorutdanning (90 prosent) og den nest høyeste for personer med masterutdanning (95 prosent). Blant unge mellom 25 og 34 var sysselsettingsgraden i Norge 92 prosent for dem med bachelorgrad og 95 prosent for dem med mastergrad (Eurostat, 2024). Etterspørselen etter arbeidskraft er størst for utdanninger på lavere nivåer, og har overordnet sett gått noe ned fra det rekordhøye nivået i 2022 (HK-dir, 2023b; Myklathun, 2023).

Basert på sentrale utviklingstrekk for demografi og makroøkonomi produserer SSB framskrivinger av framtidig tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Gitt den eksisterende utviklingen sier de siste framskrivingene at tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft, altså personer med bachelor- eller mastergrad, vil stige raskere enn etterspørselen de kommende årene (Bjertnæs et al., 2023). Dette er ikke ensbetydende med at arbeidsledigheten vil stige for personer med høyere utdanning, men det kan blant annet bety at eksisterende etterspørsel kan bli dekket og at oppgaver som i dag blir utført av personer på lavere utdanningsnivåer, vil bli utført av personer med bachelor- eller mastergrad i framtiden. I tillegg mener SSB det kan være grunn til å tro at vurderinger av jobbsikkerhet og endringer i lønnsnivå som respons på overskudd eller underskudd på arbeidskraft vil påvirke unges utdanningsvalg i framtiden. Dette kan i så fall føre til en større grad av balanse mellom tilbud og etterspørsel enn det framskrivingene tilsier (Bjertnæs et al., 2023, p. 230).

Både dagens situasjon og SSBs framskrivinger er imidlertid ulike for ulike utdanningstyper. De siste årene har man sett en økende knapphet på visse typer kompetanse som krever høyere utdanning, og at virksomheter ofte sliter med å få tak i arbeidskraft med riktige kvalifikasjoner (Meld. St. 14 (2022-2023)). I sin siste rapport fra 2024 skriver Kompetansebehovsutvalget at geopolitisk uro og utvikling innen digitalisering og cybersikkerhet trolig vil øke behovene ytterligere innen IKT-, ingeniør- og fagarbeiderbaserte virksomheter, som er områder der knappheten på arbeidskraft allerede er stor. I tillegg til dette er udekkede behov for kompetent arbeidskraft i helsesektoren ventet å bli enda større i fremtiden, og også i utdanningssektoren finnes det i dag udekkede behov (Kompetansebehovsutvalget, 2023). I de to sistnevne sektorene er sviktende søkertall og tomme studieplasser (særlig ved sykepleie- og lærerutdanningene) et hovedproblem.

Når det gjelder IKT-utdanningene, har økningen i antall søkere vært stor de siste årene, men utdanningskapasiteten ved institusjonene har ikke holdt tritt (Kompetansebehovsutvalget, 2023, pp. 137-138). For ingeniørutdanningenes del har trenden de siste årene vært en viss nedgang i søkertallene, og ved noen institusjoner har studieplasser stått tomme ved studiestart. Ved andre institusjoner har imidlertid søkningen vært god, og de foreløpige tallene fra 2024 peker mot en forholdsvis markant økning i antall førstevalgssøkere til ingeniørstudiene (HK-dir, 2024a).^[59] Som omtalt i kapittel 5.4.1 har både gjennomføringsgraden og antallet uteksaminerte fra ingeniørutdanningene sunket de siste årene, i en periode der hovedtendensen for andre store utdanninger har vært den motsatte.

SSB framskriver en vekst i tilbudet av lærere fram mot 2040 som er større enn veksten i etterspørselen i den samme perioden. Dette vil i så fall bety at lærertettheten (antallet utdannede lærere per elev) kan øke i denne perioden (Gunnes et al., 2023). Fallet i rekrutteringen til lærerutdanningene har imidlertid vært så stor de siste årene, at man foreløpig har et langt lavere studenttall enn det SSB har tatt utgangspunkt i (SSB har tatt utgangspunkt i studenttall fra 2021). Dersom rekrutteringen til lærerutdanningene ikke tar seg opp, vil man derfor de kommende årene få et tilbud av lærere som er lavere enn det SSB har framskrevet, og man vil derfor heller ikke nødvendigvis kunne øke lærertettheten som framskrevet.^[60]

Særlig kritisk for sykepleieutdanningen

Den største etterspørselen etter arbeidskraft finnes i dag i helse- og omsorgssektoren, hvor særlig sykepleiere er etterspurt. SSBs framskrivinger av arbeidsmarkedet fra desember 2023 sier videre at etterspørselen etter bachelorutdannede innen helse og omsorg, der sykepleiere er den største gruppen, vil øke omtrent i takt med antallet personer i arbeidsstyrken med disse utdanningene («tilbudet») de nærmeste årene. Dette vil i så fall tilsi at det blir vanskelig å dekke det eksisterende gapet mellom tilbud og etterspørsel. I 2024 mangler det 3750 sykepleiere (Gunnes et al., 2023). Fra rundt 2045 framskriver SSB en økning i etterspørselen som er større enn økningen i tilbudet.

Dette skiller seg likevel fra tidligere framskrivinger, som har sagt at etterspørselen etter bachelorutdannede innen helse og omsorg vil øke betydelig mer enn tilbudet og at dette vil skje fra et langt tidligere tidspunkt enn 2045, noe som ville ha ført til et økende underskudd på personer med disse utdanningene også på relativt kort sikt. Ingen av framskrivingene har imidlertid tatt hensyn til et skarpt fall i oppmøtet til sykepleieutdanningen i 2023. I 2023 var 87 prosent av studieplassene på dette studiet fylt opp, mens oppfyllingsgraden de foregående årene har vært 100 prosent eller over dette. Fallet kommer etter flere år med fallende søkertall, men det var først i 2023 at dette fikk utslag i at mange institusjoner ikke greier å fylle opp studieplassene (se Figur 6.1 under). Dette vil kunne føre til et lavere antall uteksaminerte fra 2026, og dersom søkertrendene ikke endrer seg, vil det føre til et lavere tilbud av utdannede sykepleiere enn det SSB legger til grunn (HK-dir, 2024d). Som omtalt i kapittel 5.2.1 har de fallende søkertallene ellers ført til at gjennomsnittskarakterene blant de opptatte til studiet har falt markant i 2022 og 2023. Man kan se for seg at også dette kan ha negativ påvirkning på gjennomføringsgrad og antall uteksaminerte.

Gode tall for mange helse- og sosialfaglige utdanninger

I tillegg til framskrivingene for hele arbeidsmarkedet, som vi omtalte over, gjør SSB egne framskrivinger for området helse og omsorg. Disse kan brukes til vurderinger av framtidig behov for spesifikke typer helsepersonell (Jia et al., 2023).^[61] Innenfor yrker som krever høyere utdanning, er det framskrevne gapet mellom tilbud og etterspørsel i 2040 størst for sykepleiere og nest størst for vernepleiere (Jia et al., 2023).^[62] Mens det er framskrevet en kommende udekket etterspørsel etter sykepleiere på 29 700 årsverk, er det tilsvarende tallet for vernepleiere 7400.^[63]

I framskrivingen er det tatt utgangspunkt i tilgangen på nytt helsepersonell i 2019 når man beregner framtidig utvikling, og endringer etter 2019 er ikke tatt hensyn til. Som nevnt har det imidlertid skjedd et fall i antall søkere og møtte studenter til sykepleiestudiet etter dette. For vernepleieutdanningen er søkertallene derimot fremdeles høye (Figur 6.2), og vi ser ingen vesentlig nedgang i antallet som har møtt til studiestart siste år. Heller ikke for andre profesjonsutdanninger innen helse ser vi store fall i antallet nye studenter de siste årene, selv om flere studier har hatt noe fallende søkertall.

Når vi ser på de sosialfaglige profesjonsutdanningene (barnevern og sosialt arbeid), er situasjonen ulik for de to utdanningene. Søkertallene til sosialt arbeid er fremdeles høye, og antallet møtte studenter har vært stabilt de siste årene. Barnevernpedagogutdanningen har derimot hatt et kraftig fall i søkertall de siste årene, og antall møtte studenter i 2023 var det laveste siden 2008. I 2023 møtte 760 nye studenter til studiestart, mot 845 året før. Figur 6.3 viser antall møtte studenter per planlagte studieplass på denne utdanningen i 2023. For HINNs vedkommende foregår barnevernpedagogutdanningen på Lillehammer, og for HVLs i Sogndal. Vi ser med andre ord at det er institusjonene i Nord-Norge og på mindre studiesteder i Sør-Norge som ikke har fylt opp de planlagte studieplassene. Dette er et mønster vi ser igjen for andre studier med fallende søker- og oppmøtetall.

Måltallene avvikles

Nettopp helse- og lærerutdanningene er i en særskilt posisjon, i og med at det er svært viktig at samfunnets behov for kandidater fra disse utdanningene imøtekommes. I 2014 ble det derfor innført kandidatmåltall for disse utdanningene med det formålet at Kunnskapsdepartementet skulle regulere produksjonen av kandidater. Stortingsmeldingen Profesjonsnære utdanningar over heile landet konkluderer imidlertid med at kandidatmåltall ikke er et godt verktøy for å oppnå dette, og at regjeringen derfor vil avvikle bruken av kandidatmåltall. I stedet vil regjeringen bruke statistikk om opptaks- og gjennomføringstall til å vurdere institusjonenes prioriteringer og i hvilken grad det lar seg gjøre å dekke framtidige kompetansebehov. Det forventes også at institusjonene gjør vurderinger av framtidig kompetansebehov, og at utdanningstilbudet dimensjoneres etter dette (Meld. St. 19 (2023–2024)).

Fram til nå har likevel kandidatmåltallene vært i bruk, og også for 2024 har det blitt fastsatt kandidatmåltall (Kunnskapsdepartementet, 2024b). For de fleste helsefagutdanningene lå antallet uteksaminerte i 2023 over eller like under måltallet. Et unntak her er jordmorutdanningen, der antallet uteksaminerte bare var noe over 70 prosent av måltallet.^[64] Dette tilsvarer omtrent situasjonen i 2022. Ut fra antallet nye studenter i 2022 og 2023 kan man imidlertid forvente at antallet uteksaminerte fra jordmorutdanningen vil stige de neste årene.^[65] Også noen mindre helsefagutdanninger har et antall uteksaminerte som ligger vesentlig under måltallet. Dette gjelder særlig utdanning i tegnspråk og -tolkning og tannteknikerutdanningen. Se ellers V5.17.

Kandidatundersøkelsen: Disiplinutdannede i mindre grad i relevant arbeid

NIFU gjennomfører Kandidatundersøkelsen på oppdrag fra HK-dir. Denne undersøkelsen undersøker uteksaminerte masterkandidaters tilknytning til arbeidsmarkedet et halvt år etter fullført mastergrad. Her blir kandidatene blant annet bedt om å svare på hvorvidt de er i arbeid, og om dette arbeidet er relevant for utdanningen deres. Tendensen som kommer til syne i Figur 6.4 er at uteksaminerte fra disiplinfag (humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og natur- og realfag) er i relevant arbeid i lavere grad enn uteksaminerte fra mer profesjonsrettede utdanninger. Slik har det i hovedsak vært i det meste av perioden Kandidatundersøkelsen har dekket. Over tid ser vi likevel at en fallende andel av kandidatene fra disiplinfag svarer at de er i relevant arbeid et halvt år etter uteksaminering, mens vi ikke ser en tilsvarende tendens for profesjonsrettede utdanninger. Den laveste andelen finner vi i 2023 – som alle andre år – blant uteksaminerte fra humanistiske og estetiske fag, der 68 prosent svarer at de er i relevant arbeid. Høyest ligger uteksaminerte fra lærer- og pedagogikkutdanninger, med 92 prosent.

Øvrige resultater fra Kandidatundersøkelsen viser det samme mønsteret også når det gjelder undersysselsetting, arbeidsledighet og arbeidsmarkedstilpasning i forhold til forventninger (Ballo et al., 2024). Det er uteksaminerte fra disiplinfagene som oftest møter større vansker enn de hadde forventet, og som i størst grad er arbeidsledige eller undersysselsatte. Mønsteret samsvarer også med det vi i kapittel 6.1 har sett om nåværende og kommende behov på arbeidsmarkedet. Etterspørselen er størst etter utdannede fra teknologiske fag og velferdsprofesjoner, mens SSB generelt sett melder om et økende overskudd på utdannede med bachelor- eller mastergrad. Spesialkandidatundersøkelsen viste likevel i 2019 at forskjellene mellom utdanningsgruppene var små når det var gått 2–3 år fra uteksaminering, og at det for alle utdanningsgruppene da bare var en liten andel som var arbeidsledige eller i ufrivillig irrelevant arbeid (Støren, 2019).

Registerdata: Humanister skiller seg særlig ut

Mens kandidatundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som utelukkende går ut til masterkandidater, kan registerdata benyttes til å undersøke sysselsettingsgraden til uteksaminerte fra alle utdanninger. Vi får da ikke mulighet til å undersøke om de uteksaminerte selv opplever at arbeidet er relevant for utdanningen de har tatt, men vi får på den andre siden presise data om for eksempel samlet stillingsprosent og yrkeskategori for uteksaminerte fra alle utdanninger. For flere av profesjonsutdanningene er ellers opplysninger om yrkeskategori svært nyttig for å vurdere arbeidets relevans for utdanningen.

Ved hjelp av utdannings- og sysselsettingsdata i microdata.no har vi produsert statistikk som viser i hvilken grad og i hvilket yrke uteksaminerte våren 2022 er sysselsatt i juni 2023. Figur 6.5 viser hvor stor andel av de uteksaminerte fra noen av de største profesjonsutdanningene som er i et ansettelsesforhold overhodet, og hvor mange som er i arbeid i et yrke som svarer til utdanningen deres. Vi ser at de aller fleste er i en eller annen form for arbeid ett år etter fullført utdanning. Andelen som ikke er i arbeid overhodet, ligger mellom 3 og 5 prosent for alle utdanningene. Hvor mange som jobber i yrket eller sektoren de er utdannet til, og hvor mange som har full stilling, varierer imidlertid forholdsvis mye mellom ulike utdanninger. Blant de barnehagelærerutdannede er det 28 prosent som ikke jobber som barnehagelærer, og 19 prosent som hverken jobber som barnehagelærer eller barnehageassistent. Samtidig ser vi at de aller fleste som faktisk jobber som barnehagelærer, har full stilling. Blant de utdannede sykepleierne er andelen som ikke jobber som sykepleier bare 8 prosent, men en betydelig del jobber deltid. Under 60 prosent arbeider i full stilling som sykepleier. SSB har funnet at andelen som jobber deltid som sykepleiere er høyest blant unge nyutdannede, og at den er mindre blant dem som har jobbet noen år (Statistisk sentralbyrå, 2023a). Den høyeste andelen som jobber i full stilling i det yrket de er utdannet til et halvt år etter uteksaminering, finner vi blant grunnskolelærerne (1.-7. klasse), med 85 prosent.^[66]

For masterutdannede har vi laget tilsvarende statistikk for noen store fagområder (se Figur 6.6). Her ser vi igjen noe av det samme mønsteret som kommer fram i Kandidatundersøkelsen, men vi ser også at humanistiske fag skiller seg enda tydeligere ut når vi nå ser på registerbasert statistikk over hvor mange som er i 100 prosent stilling ett år etter uteksaminering. 50 prosent av de uteksaminerte masterkandidatene fra humanistiske fag er i 100 prosent stilling, mot rundt 80 prosent av dem fra naturvitenskapelige fag (utenom master i teknologi) og samfunnsfag og juridiske fag (utenom rettsvitenskap). Av de uteksaminerte med master i teknologi eller rettsvitenskap er andelen over 90 prosent. Også blant uteksaminerte fra økonomisk-administrative fag er andelen nesten 90 prosent. Andelen som ikke er registrert i et arbeidsforhold i det hele tatt, er klart høyest blant humanistene (17 prosent). Nest høyest ligger uteksaminerte fra naturvitenskapelige fag (utenom master i teknologi) med 9 prosent.

De masterutdannede som blir omtalt her, er ellers mindre konsentrert i enkeltyrker enn utdanningene i Figur 6.5. Mest samlet er de utdannede i rettsvitenskap, der halvparten jobber i juridiske yrker og en fjerdedel som høyere saksbehandlere. Masterutdannede innen humanistiske fag og samfunnsfag/juridiske fag er på den andre siden spredt over mange yrker. Humanistene har et tyngdepunkt innen undervisningsyrker, der litt over en tredjedel av dem som er i arbeid er sysselsatt, mens om lag en tredjedel av masterkandidatene fra samfunnsfag/juridiske fag er rådgivere. Kandidater fra naturvitenskapelige fag (ikke master i teknologi) er i enda mindre grad konsentrert i én enkelt yrkeskategori. Litt over 20 prosent jobber som realister og sivilingeniører, mens rundt 18 prosent jobber som IKT-rådgivere.