Kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har HK-dir utviklet kompetansestandarder for karriereveilederen/utdannings- og yrkesrådgiveren og for utdanningsvalglæreren i skolen. Dette er anbefalte faglige standarder, ikke krav.
Sist oppdatert : 21. juni 2024HK-dir har det faglige ansvaret for karriereveiledning i ungdomsskolen og videregående opplæring.
Kompetansestandarder for karriereveilederen/utdannings- og yrkesrådgiveren
Kompetansestandardene for karriereveilederen/utdannings- og yrkesrådgiveren bygger på de tverrsektorielle kompetansestandardene og består av syv kompetanseområder. Det er i tillegg laget kommentarer til kompetanseområdene.
1. Veiledningsprosesser og relasjoner
Kompetanseområdet handler om den generelle veilednings- og relasjonskompetansen som utgjør kjernen i alt veiledningsarbeid.
2. Etikk
Kompetanseområdet handler om etisk bevissthet i karriereveiledning, og om å kjenne og handle i tråd med etiske retningslinjer for karriereveiledning i praksis.
3. Karrierefaglige teorier og metoder
Kompetanseområdet handler om teorier og metoder som er spesifikke for karriereveiledning, og om fysiske og digitale veiledningsformer.
4. Karrierelæring
Kompetanseområdet handler om å legge til rette for aktiviteter og læringsprosesser slik at elevene utvikler karrierekompetanse.
5. Utdanning og arbeid
Kompetanseområdet handler om to kjernetema i karriereveiledning.
6. Målgrupper og kontekst
Kompetanseområdet handler om ulike målgrupper, omgivelsene som påvirker karriereutvikling, og hva som setter rammer for karriereveiledningen.
7. Utvikling, nettverk og samarbeid
Kompetanseområdet handler om å skape et mest mulig helhetlig karriereveiledningstilbud på skolen.
Kompetansestandarder for utdanningsvalglæreren
Kompetansestandardene for utdanningsvalglæreren er bygd opp på samme måte som de tverrsektorielle kompetansestandardene og består av syv kompetanseområder. Det er i tillegg laget kommentarer til kompetanseområdene.
1. Relasjoner og dialog
Kompetanseområdet dreier seg om å ha relasjonskompetanse og å kunne legge til rette for dialog med og mellom elever i faget.
2. Etisk bevissthet
Kompetanseområdet handler om å ha innsikt i de etiske utfordringene som kan oppstå i undervisning og samhandling med elevene i faget.
3. Teoretisk innsikt
Kompetanseområdet dreier seg om å ha innsikt i relevant karrierefaglig teori, og å anvende den i didaktiske vurderinger.
4. Karrierelæring og fagdidaktikk
Kompetanseområdet er kjernen i utdanningsvalglærerens praksis. Innenfor dette området har utdanningsvalglæreren kompetanse i å legge til rette for karrierelæring i undervisning slik at elevene utvikler karrierekompetanse.
5. Utdanning, arbeid og identitet
Kompetanseområdet handler om å kunne legge til rette for at elevene utforsker utdanningsmuligheter og arbeidsliv, i sammenheng med egne interesser og identitet.
6. Kontekst og kritisk refleksjon
Kompetanseområdet handler om å kunne legge til rette for at elevene kan reflektere kritisk over hvordan konteksten virker inn på utforskning av utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.
7. Samarbeid og fagutvikling
Kompetanseområdet handler om å ha kompetanse i å utvikle faget sammen med profesjonsfellesskapet på egen skole, for å bidra til et helhetlig karriereveiledningstilbud for elevene.
Mer om kompetansestandardene
HK-dir har på oppdrag fra KD utviklet kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen basert på Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning.
Det er utviklet to sett med kompetansestandarder: ett for karriereveilederen/utdannings- og yrkesrådgiveren og ett for utdanningsvalglæreren. Oppdraget er et tiltak i Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.
Kompetansestandardene er anbefalte faglige standarder, ikke krav.
Kompetansestandardene for karriereveilederen/utdannings- og yrkesrådgiveren og for utdanningsvalglæreren er begrunnet i karrierveiledningsfaglige vurderinger, og er utviklet med utgangspunkt i de tverrsektorielle kompetansestandardene i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. En sentral del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for kompetansestandardene, er arbeidet som ble gjort i FoU-grupper (forskings- og utviklingsgrupper), der formålet var å komme nærmere en forståelse av kompetansebehovet til henholdsvis karriereveilederen i skolen og utdanningsvalglæreren. I tillegg har HK-dir innhentet oppdatert kunnskap knyttet til utviklingen av kompetansestandarder i andre sammenlignbare land, og benyttet annet relevant kunnskapsgrunnlag.
I ny opplæringslov § 16-1 brukes begrepet rådgiving om utdannings- og yrkesvalg. I de vedlagte kompetansestandardene har vi i hovedsak valgt å benytte begrepet karriereveiledning, for å tydeliggjøre sammenhengen med den tverrsektorielle, faglige begrepsbruken og de andre offentlige karriereveiledningstjenestene.
Det er imidlertid viktig å være klar over, at dette refererer til samme tjeneste som i Opplæringsloven og i mange kommuner og fylkeskommuner omtales som utdannings- og yrkesrådgivning.
Kompetansestandardene er bygd opp på samme måte som de tverrsektorielle kompetansestandardene og består av syv kompetanseområder. Det er i tillegg laget kommentarer til kompetanseområdene i begge standardene.
Kompetansestandardene for karriereveilederen har beholdt de originale titlene på de syv kompetanseområdene. Det samme gjelder inndelingen i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Samtidig er det gjort en god del forenklinger og tilpasninger til skolekonteksten. Enkelte av kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen er formulert på en litt annen måte, slått sammen eller forenklet, for at de skal bli operative i skolekonteksten. Noen delkompetanser er løftet i forgrunnen, fordi de er spesielt relevante for karriereveiledning i skolen, mens andre har fått en noe mindre vektlegging, fordi de er viktigere i karriereveiledning av voksne målgrupper.
Kompetansestandardene for utdanningsvalglæreren består av syv kompetanseområder med egne titler, introtekster, delkompetanser og kommentarer til disse. Delkompetansene består av kunnskaper og ferdigheter. Omfanget og innholdet i kompetansestandardene er karrierefaglig begrunnet i den rollen utdanningsvalglæreren har i tilretteleggingen av karrierelæring for elevene. Den spesifikke kompetansen som behøves for å undervise i faget, er synliggjort i titlene, introteksten og i delkompetansene, samtidig som sammenhengen med de tverrsektorielle kompetansestandardene er ivaretatt. Karrierelæring og fagdidaktikk står i en særstilling blant de syv områdene, fordi det er kjernen i utdanningsvalglærerens praksis.
HK-dir har ledet utviklingsarbeidet og samarbeidet med to fageksperter fra akademia, to FoU-grupper (forsknings- og utviklingsgrupper) og et bredt sammensatt referanseteam. For å imøtekomme føringen om at oppdraget skal gjennomføres med bred involvering og være en inkluderende prosess som sikrer forankring i skolen, har HK-dir involvert sentrale aktører og fått tilbakemeldinger fra praktikere, ledere og andre sentrale aktører på systemnivå.
