Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Kapittelet presenterer statistikk fra Statistisk sentralbyrå om universiteters og høyskolers FoU-aktivitet målt ved driftsutgifter og årsverk. Statistikken viser hvordan sektorens FoU er fordelt på fagområder og institusjoner. I tillegg vises utviklingen i FoU-årsverk i forhold til tallet på studenter.

Fra 2013 til 2019 økte antallet FoU-årsverk ved universiteter og høyskoler med om lag 35 prosent. Dette var en betydelig sterkere vekst enn økningen i studenttallet, som var på 13 prosent^[40] i samme periode. Etter 2019 holdt antallet FoU-årsverk seg relativt stabilt fram til 2023, før det gikk noe ned i 2024.

FoU-statistikken er i hovedsak basert på spørreundersøkelse hvert oddetallsår. For partallsår har det normalt bare blitt utarbeidet noen få hovedtall, men for 2024 har Statistisk sentralbyrå for første gang brukt regnskapsdata til flere og mer detaljerte beregninger (fagområde, finansiering, mv.). Dette skal være en varig endring for partallsårene.

Figur 16.2 viser hvordan universitetenes og høyskolenes driftsutgifter til FoU har vært fordelt mellom fagområder i perioden 2013–2024. Medisin og helsefag har gjennom hele perioden vært det største fagområdet målt i slike utgifter.^[41] Fordelingen mellom fagområdene har samtidig vært relativt stabil. Den mest markante endringen er at samfunnsvitenskap har økt sin andel fra 23 prosent i 2013 til 27 prosent i 2024. Denne veksten har kommet uten at noe enkelt fagområde har hatt en tilsvarende tydelig nedgang.

NTNU og UiO er de klart største institusjonene målt i antall FoU-årsverk. I 2024 stod hver av dem for 21 prosent av de samlede FoU-årsverkene ved universiteter og høyskoler. Deretter fulgte UiB, med 11 prosent, og UiT, med 8 prosent av sektorens FoU-årsverk.

Figur 16.3 viser også den faglige FoU-profilen ved universitetene i 2024, og illustrerer en tydelig arbeidsdeling i sektoren.^[42] NTNU skiller seg ut med et klart tyngdepunkt innen teknologi. UiB og UiO – og i stor grad også UiT – har derimot preg av breddeuniversiteter, der samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap utgjør omtrent like store andeler, mens humaniora og kunstfag har en noe mindre plass.

Ved de nyere universitetene og institusjonene samlet under «øvrige læresteder» er samfunnsvitenskap det største fagområdet målt i FoU-årsverk. Dette bidrar i stor grad til veksten i FoU-årsverk innen samfunnsvitenskap, som ble omtalt ovenfor.

Indikatorrapporten fra Forskningsrådet inneholder omfattende FoU-statistikk om både universiteter og høyskoler og andre FoU-sektorer, og gir blant annet oversikt over finansieringskilder, FoU-utgifter og -inntekter, samt utviklingstrekk i ekstern forskningsfinansiering fra nasjonale og internasjonale aktører.