Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Kapittelet gir en oversikt over omfanget av vitenskapelig publisering ved universiteter og høyskoler og belyser utviklingen over tid både for sektoren samlet og for de enkelte institusjonene. Andelen forskningsresultater som publiseres i kanaler som er åpent tilgjengelige for allmennheten omtales også. Publiseringsaktiviteten blir målt i publiseringspoeng, en sammensatt indikator basert på forfatternes andel av publikasjonen, type publikasjon og publikasjonskanalens kvalitetsnivå.^[38]

I 2025 produserte de faglig ansatte ved universiteter og høyskoler i gjennomsnitt 1,2 publiseringspoeng per årsverk. Det er 5 prosent mer enn året før, og 5 prosent mindre enn toppåret 2021 (Figur 15.1). De siste ti årene har tallet på publiseringspoeng per faglige årsverk vært nokså stabilt for sektoren sett under ett.

Samlet er antallet publiseringspoeng per faglige årsverk lavere ved de private institusjonene enn ved de statlige. I 2025 produserte de private høyskolene 15 prosent færre publiseringspoeng per faglige årsverk enn statlige UH-institusjoner. De siste ti årene har de private institusjonene i snitt ligget 11 prosent lavere enn de statlige på denne indikatoren.

Årets tilstandsrapport benytter data om publisering hentet fra Nasjonalt vitenarkiv (NVA), det nasjonale systemet for dokumentasjon av forskning. NVA erstatter Cristin og lokale vitenarkiv som én samlet tjeneste for registrering, lagring og deling av forskningsresultater. Formålet er en mer enhetlig registreringspraksis, bedre datakvalitet og enklere tilgang til oppdaterte data på tvers av institusjoner. Overgangen innebærer imidlertid at sammenligninger av nivået med tidligere år bør tolkes med en viss varsomhet, ettersom endringer i registrerings- og valideringsrutiner kan påvirke publiseringsnivået i en overgangsperiode.

For 2025 viser statistikken at både de private og de statlige institusjonene samlet sett har økt antall publiseringspoeng per faglige årsverk det siste året. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om økningen reflekterer reell vekst i publiseringsaktiviteten, eller om den helt eller delvis kan skyldes nevnte registreringstekniske forhold.

Skillet mellom publiseringsaktiviteten i private og statlige institusjoner er mer nyansert når vi bryter ned tallene på institusjonstype (Figur 15.2). De faglig ansatte ved universitetene produserer flest publiseringspoeng i 2025 (1,3 poeng per faglig årsverk), tett fulgt av de private vitenskapelige høyskolene (1,2 poeng per faglig årsverk). Lavest ligger de statlige høyskolene i 2025 (0,7 poeng per faglig årsverk), men disse har hatt størst vekst de siste ti årene samlet (0,2 poeng per faglig årsverk).

Også innenfor de ulike institusjonskategoriene er det til dels stor variasjon. Forskjellene er i 2025 størst mellom de statlige vitenskapelige høyskolene. Forskningsintensive, spesialiserte institusjoner som NIH og NHH har et relativt høyt antall publiseringspoeng per faglige årsverk, mens kunstfaglige læresteder som KHiO, NMH og ADO ligger lavt på indikatoren. For de tre sistnevnte er kunstnerisk virksomhet og kunstnerisk utviklingsarbeid sentrale deler av kjerneaktiviteten, og omfanget av tradisjonell akademisk forskning er mer begrenset.

Blant universitetene ligger UiO høyest, med 1,8 publiseringspoeng per faglige årsverk i 2025, etterfulgt av UiB, med 1,4 poeng (Figur 15.3). Lavest av universitetene ligger USN og NU med verdien 0,8. Overordnet er det de forskningstunge breddeinstitusjonene og mindre, spesialiserte institusjoner som har de høyeste publiseringsverdiene. Et tilsvarende mønster går igjen langs andre forskningsindikatorer i denne rapporten.

Blant institusjonene med sterkest relativ vekst i publisering de siste ti årene finner vi både private og statlige høyskoler og nye universiteter (Figur 15.4). Felles for disse er at veksten har kommet fra et lavt utgangspunkt, og at de fortsatt i 2025 har relativt lavt publiseringsnivå. Dette gjelder både HiØ, NU, INN og DMMH, som til tross for at de har hatt sterkest relativ vekst i publiseringen de siste ti årene, alle produserte 0,8 poeng per faglige årsverk i 2025. Mange av institusjonene som ligger lavest i Figur 15.4 er derimot institusjoner som allerede ligger høyt på publiseringsindikatoren. Samlet kan vi si at forskjellene i publiseringspoeng i sektoren har blitt mindre de siste ti årene, en utvikling som i stor grad skyldes at institusjoner med lavt utgangspunkt har hatt sterk relativ vekst.

Gradvis mer åpen publisering

Åpen tilgang til forskningsresultater er en sentral målsetting i norsk forskningspolitikk, og har vært et viktig premiss for etableringen av NVA som felles nasjonal løsning for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av forskning. NVA gjør det enklere for forskere å registrere, dele og gjenbruke vitenskapelige artikler, kunstneriske utviklingsarbeid og annen forskning. De siste årene har det skjedd betydelige endringer i omfanget av åpen publisering, blant annet som følge av økt politisk oppmerksomhet og målrettede tiltak fra myndighetene, herunder nasjonale avtaler med forlag og utvikling av felles infrastruktur.

Omfanget av åpen publisering økte betydelig fram mot 2020. I 2016 var halvparten av UH-sektorens publikasjoner «lukket». Fire år senere var andelen publikasjoner i lukket kategori 19 prosent (Figur 15.1). Etter 2020 har andelen lukkede publikasjoner fortsatt å gå ned, til 12 prosent i 2025. Nedgangen det siste året var på noe over 1 prosentpoeng.

Utviklingen de siste årene varierer vesentlig mellom ulike tilgangskategorier. Det finnes i hovedsak fire typer åpen tilgang: Grønn, hybrid, gull og diamant. Hovedforskjellen mellom disse tilgangskategoriene gjelder hvilken publiseringskanal som er brukt (åpen vs. abonnementsbasert), hvordan åpen tilgang oppnås (arkivering vs. publisering), og om publisering medfører direkte kostnader for forfatter eller institusjon.^[39] Hybrid åpen tilgang omfatter også hybridpublisering innenfor publiser‑og‑les‑avtaler (hybridavtaler). En detaljert beskrivelse av hva som karakteriserer hver kategori, er å finne under Figur 15.5, hvor utviklingen innen åpen publisering siden 2016 blir framstilt.

Figur 15.5 viser at særlig tilgangskategoriene gull og hybrid (inkludert hybrid avtale) har økt i omfang de siste ti årene. Dette innebærer at en stadig større andel av forskningen blir publisert med umiddelbar åpen tilgang, enten i tilgangsåpne tidsskrift (gull) eller som enkeltartikler i abonnementsbaserte tidsskrift gjennom hybridpublisering. Utviklingen sammenfaller med myndighetenes mål om økt bruk av publiseringsmodeller som gir umiddelbar åpen tilgang til offentlig finansiert forskning, men reiser samtidig spørsmål om kostnader og finansiering for institusjonene.

En vesentlig endring i forhold til tidligere tilstandsrapporter gjelder kategorien "deponert", som omfatter artikler avlevert til et vitenarkiv, men som enda ikke er gjort tilgjengelige i en utstrekning som tilsvarer "grønn". I forbindelse med overgangen fra Cristin til NVA har denne kategorien blitt nullstilt, og tabellen viser derfor kun deponeringer foretatt etter sommeren 2025. Sikt rapporterer at deponerte artikler fra tidligere statistikk nå trolig er en del av "lukket"-segmentet.

Kategorier innen åpen publisering - begrepsforklaring

Diamant åpen tilgang: Publisering i tilgangsåpne tidsskrift og kanaler uten at det er en publiseringsavgift involvert. Disse er dermed gratis å både lese og publisere i. Diamanttidsskrift blir finansiert på annet vis enn gjennom tradisjonell forlagsvirksomhet, som for eksempel gjennom støtte fra UH-institusjoner eller faglige og profesjonsbaserte organisasjoner.

Gull åpen tilgang: Publisering i tidsskrift og kanaler som i sin helhet er åpent tilgjengelig for leserne. Forretningsmodellen til denne typen tidsskrift er oftest basert på en form for publiseringsavgift per artikkel.

Hybrid åpen tilgang: Åpent tilgjengelige enkeltartikler i abonnementsbaserte tidsskrift, som ellers ikke gjør publikasjoner åpent tilgjengelig. Hybrid innebærer som regel en høy publiseringsavgift.

Hybrid avtale: Åpent tilgjengelige enkeltartikler i abonnementsbaserte tidsskrift, men som i motsetning til vanlig hybrid er publisert innenfor norske publiser-og-les-avtaler. Dette er avtaler mellom institusjoner og forlag som regulerer både publisering og lesetilgang til forlagets tidsskriftportefølje.

Grønn åpen tilgang: Ved publisering i abonnementsbaserte tidsskrift kan en tidligere fagfellevurdert versjon av artikkelen tilgjengeliggjøres gjennom et vitenarkiv. Dette innebærer oftest en sperrefrist på 6–12 måneder.