Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Her vises statistikk om ansatte ved universiteter og høyskoler, primært i form av årsverk. Vi ser på utviklingen i antall årsverk totalt, og hvordan de er fordelt på stillingstyper og kompetansenivå.

Lavere bemanning ved universiteter og høyskoler

Nedgangen i totalt antall årsverk ved universiteter og statlige høyskoler fortsatte i 2025, se Figur 18.1. Totalt ble det utført 41 200 årsverk i sektoren i 2025, mot 43 300 i toppåret 2023, en nedgang på 5,1 prosent. Antall årsverk i 2025 var noe høyere enn i 2020. Nedgangen må blant annet ses i sammenheng med strammere økonomiske rammer og mer forsiktig rekruttering ved flere institusjoner. Ved private institusjoner er endringene små.

Figur 18.2 viser utviklingen i antall årsverk i ulike stillingsgrupper. Sammenliknet med 2020 er antallet i 2025 omtrent uendret for undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og for støttestillinger for undervisning, forskning og formidling. Antallet teknisk-administrative stillinger, derimot, har økt med 8 prosent i perioden.

For sektoren samlet utgjør antall årsverk i faglige stillinger omkring 62 prosent av alle årsverk, se Figur 18.3. For de statlige institusjonene har andelen ligget relativt stabilt på dette nivået siden 2016, se Figur 18.3. Den svakt synkende tendensen i andel faglige årsverk som figuren viser, henger trolig mye sammen med nedgangen i rekrutteringsstillingene stipendiat og postdoktor, som vi omtaler nærmere nedenfor. Samtidig har det også vært nedbemanningsprosesser i sektoren (Mikkelsen, 2024). De fleste statlige institusjonene har en andel faglige årsverk på mellom 60 og 70 prosent, se Figur 18.4 nedenfor.

Figur 18.3 viser at andelen faglige stillinger er lavere for de private institusjonene samlet enn for de statlige. Her er det imidlertid en enkelt institusjon, BI, som står for hele forskjellen. For de øvrige private institusjonene samlet er andelen tilnærmet den samme som for statlige institusjoner som gruppe.

Flere med forskerkompetanse

Figur 18.5 viser antall årsverk i faglige stillinger de siste ti årene, mens rekrutteringsstillingene vises særskilt i Figur 18.6. Samlet sett har tallet på årsverk i faglige stillinger sunket med 3 prosent i 2025 sammenliknet med det foreløpige toppåret i 2023. Derimot var antallet i 2025 6 prosent høyere enn før pandemien i 2019. Nedgangen fra 2024 til 2025 var på 1 prosent, eller om lag 160 årsverk.

Den tydelige veksten i tallet på førsteamanuenser fra 2016 til 2023 er et uttrykk for oppbygging av forskningskapasitet ved høyskoler og nyere universitet. I samme periode har tallet på universitets- og høyskolelektorer vært relativt stabilt, før det har falt de siste årene. Fra 2023 til 2025 er antall årsverk blant universitets- og høyskolelektorer redusert med om lag 10 prosent. Dette innebærer en gradvis forskyvning i retning av flere stillinger med forskerkompetanse.

De siste to årene har også tallet på førsteamanuenser gått noe ned. Dette må blant annet ses i lys av en mer krevende ressurssituasjon og lavere rekruttering til faste vitenskapelige stillinger. Samtidig har tallet på professorer fortsatt å øke. Den jevne veksten i professorårsverk gjennom perioden henger blant annet sammen med opprykksordningen, der førsteamanuenser kan kvalifisere seg og søke om opprykk til professorstilling. Samlet sett har antallet årsverk i faglige stillinger som krever forskerkompetanse, økt fram til 2023, og gått litt ned etter det. Sammenlignet med 2016 er antallet nesten 25 prosent høyere i 2025.

Både stipendiat- og postdoktorstillingene økte betydelig i perioden fra 2016 til 2022. Antall stipendiatårsverk var om lag 30 prosent høyere i 2022 enn i 2016, mens antallet postdoktorårsverk økte med nær 25 prosent i samme periode.

De siste tre årene har utviklingen snudd, og antallet årsverk i begge stillingskategoriene har gått ned. Nedgangen har vært særlig sterk for postdoktorstillingene, og i 2025 var det færre postdoktorårsverk enn ti år tidligere. Det virker naturlig å se dette i sammenheng med ny forskrift, der postdoktorstillingen har fått strengere krav til oppfølging og lengde. I den forbindelse har det vært en antakelse at bruken av postdoktorstillinger kunne gå ned og at antall forskerstillinger kunne øke. Figur 18.6 kan tyde på at dette også har skjedd: I 2022 var det 1,4 ganger så mange årsverk i postdoktor- som i forskerstillinger, mens de i 2025 var omtrent jevnstore.

Utviklingen henger trolig også sammen med en mer presset ressurssituasjon i sektoren og større forsiktighet i opprettelsen av nye rekrutteringsstillinger. Dessuten er mange rekrutteringsstillinger finansiert gjennom eksterne tildelinger. De to siste årene har de samlede tildelingene fra Forskningsrådet og EU til sektoren sunket, noe som også har konsekvenser for antallet stillinger i disse kategoriene. Særlig postdoktorstillinger er ofte basert på ekstern finansiering, noe som kan bidra til å forklare at nedgangen er sterkere i denne stillingskategorien. Se også kapittel 14 med vedleggstabeller.

For universiteter og statlige høyskoler samlet har andelen årsverk med førstestillingskompetanse økt over tid, og øker videre i 2025, se Figur 18.7 og merknad. Ved de mest forskningstunge institusjonene har andelen lenge vært stabil omkring eller over 90 prosent. Andre institusjoner med lavere utgangspunkt har økt andelen betydelig over tid.

Økningen gjelder særlig enkelte høyskoler og de nyere universitetene. Ved HVL, INN, OsloMet og USN er andelen nå om lag 70 prosent. HVL har økt andelen fra 59 prosent til 68 prosent bare fra 2022 til 2025. Ved UiA og UiS, som fikk sin universitetsstatus tidligere, er andelen henholdsvis 77 og 78 prosent. NU ligger lavest blant universitetene, med 64 prosent, det samme nivået som i 2020. VedleggsV18.3 viser utviklingen på institusjonsnivå.

Forskjellen mellom private og statlige institusjoner har blitt mindre over tid. I 2025 var andelen samlet sett 70 prosent ved private institusjoner, og 78 prosent ved statlige.

For flertallet av institusjonene består årsverkene med førstestillingskompetanse i hovedsak av de fire toppstillingene professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor, se Figur 18.8. Ved de mest forskningstunge institusjonene, som UiO, UiB, NMBU og NTNU, utgjør imidlertid postdoktor og forsker også en betydelig del av årsverkene som blir regnet som «førstestillingskompetente». Disse institusjonene har større forskningsaktivitet og flere prosjektfinansierte forskerstillinger. Det samme gjelder NHH, og i noe mindre grad UiT og OsloMet. Ved OsloMet henger dette blant annet sammen med at institusjonen inkluderer flere forskningsinstitutter, hvor mange ansatte er i forskerstillinger.

Figur 18.9 viser antall årsverk i de viktigste faglige stillingene relativt til studentmassen de siste ti årene. Fra 2016 til 2025. Samlet sett økte antallet årsverk i disse stillingene relativt til studentmassen med 11 prosent fra 2016 til 2023. Deretter har forholdstallet gått ned, og var i 2025 det laveste siden 2017.

Forskjeller i undervisningsårsverk per student

Figurene 18.10 og 18.11 viser antallet årsverk i de viktigste undervisningsstillingene relativt til antall studenter for statlige institusjoner. De viser at førsteamanuenser og professorer ved mange institusjoner utgjør en større andel av stillingene i 2025 enn i 2016.

Det er samtidig betydelige forskjeller mellom institusjoner i hvor mange årsverk de har i undervisningsstillingene samlet sett relativt til studentmassen. Forskjellene kan være store også mellom institusjoner med forholdsvis lik faglig profil. I 2025 var for eksempel den relative forskjellen mellom UiA og UiT nesten 75 prosent.

Institusjonene har hatt ulik utvikling i perioden 2016–2025. Noen har flere undervisningsårsverk relativt til studentmassen i 2025 enn i 2016, mens andre har færre. Den mest markante endringen finner vi ved NU, som hadde mer enn 30 prosent flere årsverk i undervisningsstillinger relativt til studentmassen i 2025 enn i 2016. Dette må ses i sammenheng med at tallet på studenter^[46] sank med 9 prosent fra 2016 til 2025.

Kapittel 19 ser nærmere på utviklingen av forholdet mellom størrelsen på fagstaben om antallet studiepoeng studentene avlegger.

Figur 18.12 indikerer hvordan statlige institusjonene fordeler seg langs to sentrale dimensjoner. Y-aksen viser forholdet mellom rekrutteringsstillinger per faglig årsverk, mens x-aksen viser antall studenter per faglig årsverk.

Figuren viser et mønster som i stor grad samsvarer med en klyngeanalyse i Tilstandsrapporten for høyere utdanning, 2022 (HK-dir, 2022). Analysen var basert på et utvalg variabler for utdanning, forskning og samfunnskontakt, og identifiserte tre hovedgrupper av institusjoner i sektoren. Grovt sett besto de tre gruppene av forskningstunge breddeinstitusjoner, universiteter og høyskoler med omfattende profesjonsutdanning, samt mer spesialiserte institusjoner. Gruppene var imidlertid ikke klart avgrenset, og enkelte institusjoner inntok mellomposisjoner.

Et tilsvarende mønster kan også observeres i Figur 18.12. UiB, UiO, NTNU og NMBU danner en tydelig gruppe med mange rekrutteringsstillinger og relativt få studenter per faglig årsverk. Nede til høyre i figuren finner vi samlet statlige høyskoler og noen av de nyere universitetene, med forholdsvis mange studenter per faglig årsverk og lavt antall rekrutteringsstillinger.

Se https://dbh.hkdir.no/datainnhold/kodeverk/stillingskoder (UN1–UN4, nyeste inndeling).