Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026
2. Søkere
Kapittelet viser statistikk om søkning til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Dette omfatter grunnutdanninger der opptaket er basert på videregående opplæring, det vil si bachelorutdanninger, integrerte masterprogrammer og 6-årige profesjonsutdanninger. I tillegg omfatter det årsstudium. Statistikken omfatter samlede søknadstall siste ti år og fordelingen på fagfelt. Videre vises hvordan søkningen til de ulike institusjonene har utviklet seg de siste årene.
Studieprogrammer som krever fullført høyere utdanning for opptak, som masterprogrammer, har lokale opptak. Også noen grunnutdanninger har lokale opptak. Det gjelder blant annet studier med opptaksprøver og enkelte fleksible studier. Statistikken her omfatter både statlige og private institusjoner, men de to største private institusjonene, BI og HK, er ikke inkludert. Ingen av de to bruker Samordna opptak. Statistikk fra Samordna opptak gir derfor ikke helt komplett bilde på opptak til høyere utdanning. Dette gjelder særlig for Økonomiske og administrative fag.
I 2025 søkte om lag 140 000 personer om opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Antallet er omtrent det samme som året før. Antallet søkere som oppfyller opptakskravene til det studiet de har som førstevalg, har samtidig økt med over 3 000 (Figur 2.1). Det meste av denne økningen har kommet på sykepleieutdanningen, der nivåkrav ble fjernet fra det nasjonale opptaket fra og med 2025.
Kilde: HK-dir/DBH
Helse-, sosial og idrettsfag er det fagfeltet som har det klart høyeste antallet førstevalgssøkere. I 2025 hadde 36 000 søkere en grunnutdanning på dette fagfeltet som sitt førstevalg, og av disse var 30 000 kvalifiserte. I Figur 2.2 ser vi at Helse-, sosial- og idrettsfag var det eneste fagfeltet som hadde en betydelig økning i antallet kvalifiserte førstevalgssøkere det siste året. Økningen på sykepleieutdanningen var på hele 5 600, og antallet kvalifiserte førstevalgssøkere kom opp i 11 800 i 2025. Ingen andre grunnutdanninger innen Helse-, sosial og idrettsfag har en økning i antall kvalifiserte førstevalgssøkere på mer enn 100 det siste året. Den klart største nedgangen på fagfeltet kom på vernepleieutdanningen, som hadde 2 300 kvalifiserte førstevalgssøkere i 2025. Dette innebærer en nedgang på over 500, eller nesten 20 prosent, fra 2024.
Fagfeltet med størst nedgang i 2025 er Naturvitenskapelige og tekniske fag (Figur 2.2). Denne nedgangen har i all hovedsak kommet på bachelorutdanninger innen informasjons- og datateknologi, der antallet kvalifiserte førstevalgssøkere falt med 20 prosent, eller litt under 1 200, fra 2024 til 2025. Antallet i 2025 var litt over 4 600, noe som er det laveste siden 2017. Antallet opptatte var likevel det høyeste noensinne i 2025 (HK-dir, 2026). Det henger sammen med en økning i antallet studieplasser, samtidig med at antallet søkere fremdeles er høyt.
Kilde: HK-dir/DBH
Antall søkere per studieplass varierer med hvilke utdanninger institusjonen tilbyr, men det er også slik at visse institusjoner tiltrekker seg særlig mange søkere. Det høyeste antallet kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass finner vi ved mindre, spesialiserte institusjoner (Figur 2.3). På barnehagelærerutdanningen har søkertallene vært fallende over tid, og antallet kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass på denne utdanningen var samlet sett så lavt som 0,65 i 2025. Dette framgår av Figur 2.3 blant annet ved at DMMH, som er spesialisert innen barnehagelærerutdanning, ligger nederst. Ved større institusjoner er det som regel store forskjeller mellom ulike studieprogram. Dette framkommer ikke i figuren, som viser samlede tall per institusjon.
Det høyeste antallet kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass finner vi på profesjonsstudiet i psykologi, med 9,1, eller 3 330 søkere på 364 plasser. På en del utdanninger blir ellers antallet kvalifiserte søkere naturlig begrenset av spesielle opptakskrav. Av større utdanninger gjelder dette blant annet profesjonsstudiet i medisin, og også de femårige masterutdanningene i teknologi ved NTNU, der de spesielle opptakskravene er særlig høye.
I tillegg til et svært lite antall toårige høyskolekandidatutdanninger.
HK-dir har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet satt i gang arbeidet med å få på plass et nasjonalt samordna masteropptak med mål om pilotgjennomføring i 2028. Se https://hkdir.no/hoyere-utdanning-og-forskning/samordna-masteropptak.
En søker kan søke om opptak til opptil 10 studieprogrammer i rangert rekkefølge. Søkere som oppfyller opptakskravene til studieprogrammet de har som førstevalg, er videre omtalt som «kvalifiserte førstevalgssøkere». Det vanligste opptakskravet er generell studiekompetanse fra videregående opplæring. Å oppfylle opptakskravet fører ikke automatisk til et tilbud om opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn studieplasser, konkurrerer de kvalifiserte søkerne om opptak basert på karakterpoeng og tilleggspoeng.
Merk at vi her forholder oss til faggruppen «Informasjons- og datateknologi» i NUS-kodesystemet. Samordna opptak bruker andre inndelinger i sine publikasjoner.
Summert antall opptatte til Informasjons- og datateknologi fra Tabell 4.10 og Tabell 4.12 i HK-dir (2026).
På medisinstudiet må det dokumenteres bestått Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2 fra videregående opplæring. På femårige masterutdanninger i teknologi ved NTNU må det dokumenteres bestått Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 fra videregående, og i tillegg må Matematikk R2 dokumenteres bestått med karakteren 4 eller bedre.