Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Dette kapittelet handler om bruken av norsk og andre språk i høyere utdanning. Kapittelet presenterer statistikk om planlagt undervisningsspråk på emnenivå og språkbruk i masteroppgaver.

Statistikken om undervisningsspråk er basert på planlagt undervisningsspråk per emne. Det registreres ikke informasjon om hvilket språk som faktisk blir benyttet i undervisningen. For en del emner mangler det også opplysninger om planlagt undervisningsspråk, ettersom det ikke er obligatorisk å registrere dette. En tidligere kartlegging viste at i underkant av 40 prosent av emnene mangler slik informasjon. Statistikken gir likevel en indikasjon på utviklingen i språkbruk i undervisningen over tid.

Emner innen språkutdanning er utelatt fra statistikken. Det er derfor rimelig å legge til grunn at andre undervisningsspråk enn norsk i hovedsak er engelsk.

Figur 13.1 viser andelen studenter på emner med norsk som planlagt undervisningsspråk. Samlet sett var 78 prosent av studentene i 2025 på emner der norsk var planlagt undervisningsspråk. Andelen har vært stabil de siste tre årene, men har gått ned i et lengre tidsperspektiv. I 2016 var andelen 86 prosent.

Samtidig er det betydelige forskjeller mellom fagfelt. Lærerutdanning og pedagogikk og Helse-, sosial- og idrettsfag har begge en andel på over 90 prosent, mens andelen er 63 prosent innen Naturvitenskapelige og tekniske fag. Dette fagfeltet har også hatt den største nedgangen i andelen med norsk undervisningsspråk de siste ti årene, selv om tendensen har vært den samme for alle fagområdene.

Det at det tilbys emner på engelsk i alle fagfelt, er en viktig forutsetning for å nå målene om studentutveksling og internasjonalisering i høyere utdanning.

Data fra Norsk vitenarkiv (NVA) gir et godt grunnlag for å analysere språk i masteroppgaver. Språkfordelingen har vært relativt stabil de siste ti årene. Både i 2016 og i 2025 var 43 prosent av masteroppgavene skrevet på engelsk, mens 57 prosent var skrevet på norsk eller, i svært få tilfeller, på andre språk.

For pandemiåret 2020 avviker tallene fra både foregående og påfølgende år, uten at vi kan forklare hva det skyldes. I 2022 kom en klar økning i tallet på masteroppgaver på norsk, noe som sammenfaller med uteksaminering av det første kullet fra femårige lærerutdanninger.