Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026
6. Videreutdanning
Dette kapittelet tar for seg studenter som er registrert på ulike videreutdanninger. Det viser fordelingen mellom fagfelt og ulike utdanninger og institusjoner.
Antallet studenter på videreutdanningsprogram vokste før og under Covid-19-pandemien, og falt året etter pandemien. De siste tre årene har antallet vokst igjen, og var i underkant av 46 000 i 2025 (Figur 6.1).
Det største fagfeltet innen videreutdanning er Økonomiske og administrative fag, med 13 200 studenter i 2025, fulgt av Helse-, sosial- og idrettsfag, med 12 700 studenter og Lærerutdanninger og pedagogikk, med 10 900 studenter. For alle øvrige fagfelt er antallet studenter lavere enn 3 000. Svært mye av videreutdanningen foregår på deltid, og antallet heltidsekvivalenter er derfor mye lavere enn antallet studenter. Målt i heltidsekvivalenter var antallet i 2025 om lag 23 000, altså halvparten av antallet studenter.
Mange studenter på korte programmer
Videreutdanningsstudentene er spredd på utdanninger på ulike nivåer og gradstyper, men de klart fleste går på korte programmer. Kategorien «Lavere nivå (øvrige)» i Figur 6.2 omfatter stort sett studenter på programmer på 30 studiepoeng eller mindre, inkludert 8 700 studenter på programmer som er på 15 studiepoeng eller mindre. Her finner vi både programmer som er beregnet som videreutdanning for personer som allerede har en spesifikk utdanning, som lærerutdanning, og programmer som omfatter enkeltemner fra en bachelorgrad. På lavere nivå finner vi samlet sett litt over 2 600 studenter på enkeltemneprogrammer som er registrert som videreutdanning, og litt under 2 000 av disse studerer ved BI.
I kategorien «Høyere nivå (øvrige)» går majoriteten av studentene på programmer på 30 studiepoeng, men det finnes også studenter på både lengre og kortere programmer. Videre omfatter kategorien programmer som utgjør deler av en mastergrad, og som samlet kan utgjøre full mastergrad. Dette inkluderer videreutdanninger i sykepleie. Det er i dag mulig å fullføre disse spesialiseringene både som 1,5-årig videreutdanning og som 2-årig master. Siden det er unaturlig å skille disse, har vi inkludert også 2-årige mastergrader i sykepleie i statistikken. Samtlige studenter på 2-årige mastergrader i Figur 6.2 og Figur 6.3 går på masterprogrammer i sykepleie.
Kilde: HK-dir/DBH
De fleste studentene på videreutdanningsprogrammer går på et fleksibelt studieprogram. Figur 6.3 viser at den største kategorien er «Deltid på campus». I figuren er alle nettbaserte programmer samlet i kategorien «Nettbaserte», uten skille mellom heltid og deltid. Samlet sett studerer 87 prosent av alle videreutdanningsstudenter på deltid. Om vi ser bort fra studentene på 2-årig mastergrad i sykepleie, er andelen 92 prosent. Som omtalt i kapittel 5 mangler vi opplysninger om samlingsbasert utdanning. Det er derfor uklart i hvilken grad slike tilbud inngår i de ulike kategoriene i figuren.
Kilde: HK-dir/DBH
Flest studenter på Økonomiske og administrative fag
Figur 6.4 viser hvordan studenter på videreutdanningsprogrammer i 2025 fordeler seg mellom ulike gradsnivåer og organiseringsformer. Økonomiske og administrative fag er det største fagfeltet, og har studenter fordelt på mange ulike nivåer. 39 prosent av studentene på dette fagfeltet, mer enn 5 100 studenter, studerer ved BI. Disse er i hovedsak fordelt mellom 30-studiepoengsenheter på masternivå, emner på bachelornivå og bedriftsinterne program. Etter BI følger NMBU og NU, med henholdsvis rundt 2 000 og 1 600 studenter. Ved NMBU er samtlige av disse registrert på et nettbasert årsstudium på deltid i bærekraftig økonomi og ledelse. NU har over 1 000 studenter på erfaringsbaserte mastergrader innen Økonomiske og administrative fag, og 670 av disse er registrert på MBA i strategi og ledelse.
Innen Helse-, sosial- og idrettsfag er VID den største institusjonen, med mer enn 1 700 studenter. De største studieprogrammene her er master i klinisk sykepleie, fulgt av et tverrfaglig utdanningsprogram ved Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. HVL er nest størst, med noe under 1 600 studenter, fulgt av OsloMet, med 1 500, og NTNU, med 1 400 studenter. Til sammen studerer om lag halvparten av videreutdanningsstudentene innen Helse-, sosial og idrettsfag ved VID, HVL, OsloMet og NTNU.
De litt under 11 000 videreutdanningsstudentene på Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk er fordelt på mange ulike institusjoner og mange ulike typer utdanninger. Fem institusjoner, OsloMet, NU, USN, NTNU og HVL, skiller seg likevel ut, med mellom 1 000 og 2 000 studenter. OsloMet er størst, med like under 2 000 studenter, fordelt på en lang rekke ulike studieprogrammer som inkluderer videreutdanninger for lærere og barnehagelærere, spesialpedagogikk, rektorutdanning og veilederutdanning.
Figur 6.5 viser fordelingen av studenter på videreutdanningsprogrammer på institusjonsnivå. BI har flest studenter, med 5 100, samtlige innen Økonomiske og administrative fag. OsloMet har nest flest, med 4 600, fulgt av NU, med 4 400 og NTNU, med 4 100. Også HVL og USN har godt over 3 000 studenter på videreutdanninger. NU har et tyngdepunkt innen Økonomiske og administrative fag og Lærerutdanninger og pedagogikk, mens NTNU seg ut som den av samtlige institusjoner som har flest studenter på Naturvitenskapelige og tekniske fag. OsloMet, USN og HVL har på sin side mellom 76 og 82 prosent av sine videreutdanningsstudenter på Lærerutdanninger og pedagogikk eller Helse-, sosial- og idrettsfag.
Vi har her inkludert studieprogrammer som er registrert som videreutdanning i DBH, studieprogrammer som har en NUS-kode som sier at det er en videreutdanning, og studieprogrammer som har et navn som sier at det er en videreutdanning. I tillegg har vi inkludert alle erfaringsbaserte masterprogrammer, både de som er registrert som videreutdanning, og de som ikke er det. 2-årige mastergrader skal i utgangspunktet ikke registreres som videreutdanning, men enkelte institusjoner har likevel gjort dette for visse 2-årige mastergrader. Grenseoppgangen mellom hva som skal regnes som videreutdanning og ikke, er ikke nødvendigvis entydig, men siden de alle fleste institusjoner har fulgt instruksen om å ikke registrere 2-årige mastergrader som videreutdanning, har vi utelukket de tilfellene der dette har blitt gjort fra statistikken. Unntaket her er 2-årige mastergrader i sykepleie og jordmorutdanning. For disse utdanningene har vi inkludert samtlige 2-årige mastergrader, uavhengig av om institusjonene selv har registrert dem som videreutdanning. Slik unngår vi at statistikken viser en nedgang i videreutdanning av sykepleiere i takt med innføringen av 2-årig master som alternativ til 1,5-årig videreutdanning. Vi har også gjort enkelte andre endringer: Tilfeller der praktisk-pedagogisk utdanning har blitt registrert som videreutdanning, har blitt ekskludert fra statistikken. Det samme har tilfeller der årsstudier i tradisjonelle universitetsfag som historie, engelsk og nordisk m.fl. er registrert som videreutdanning, så sant disse ikke er lagt opp helt spesifikt som videreutdanning for lærere. Et alternativt perspektiv på videreutdanning er å ta utgangspunkt i studentenes alder og eventuelle opphold mellom fullført videregående og påbegynt høyere utdanning, uten å ta hensyn til innholdet i utdanningen. Dette benyttes blant annet av SSB.
Inkludert jordmorutdanning.