Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Dette kapittelet viser statistikk over gjennomføring og frafall over tid for ulike gradsnivåer og fagfelt. ^[21] I tillegg vises detaljer for noen av de største bachelorutdanningene og integrerte femårige masterutdanningene. Det vises i dette kapittelet gjennomgående til opptakskull. Kullene som ble uteksaminert etter normert tid i 2025 med 2-årig master, 3-årig bachelor og 5-årig master, ble tatt opp i henholdsvis 2023, 2022 og 2020.

Rekordhøy gjennomføringsandel på 2-årig master

Gjennomføringen på normert tid på 2-årig master var 62 prosent for kullet som begynte å studere i 2023 (Figur 7.2). Dette er det høyeste som er registrert så langt tilbake det finnes data i DBH om dette.^[22] På 3-årig bachelorgrad gjennomførte 54 prosent av 2022-kullet på normert tid, noe som kun er lavere enn 2018- og 2019-kullene (Figur 7.3). På 5-årig master gjennomførte 52 prosent for 2020-kullet på normert tid (Figur 7.4). Også dette er høyt historisk sett, men likevel lavere enn de tre foregående kullene.

Som vi ser i Figur 7.1, har andelen som har falt fra når normert studietid er utløpt, jevnt over gått noe ned over tid, men økte igjen for 2020- og 2021-kullene. Disse to kullene ble tatt opp underveis i Covid-19-pandemien, og var de til da klart største kullene som noen gang hadde blitt tatt opp på 3-årig bachelor- og 2-årig masternivå (Figur 3.1). For 3-årig bachelor var frafallet for disse kullene likevel lavere enn det hadde vært bare få år tidligere. For 2-årig master var frafallet i 2021 derimot det høyeste siden 2009-kullet, med 13 prosent. For 2022- og 2023-kullene er frafallet tilbake på et historisk sett lavt nivå.

Utviklingen i gjennomføring de siste årene følger det motsatte mønsteret. For både 2-årige masterutdanninger, 3-årige bachelorutdanninger og 5-årige masterutdanninger økte andelen som hadde gjennomført på normert tid, fram mot en topp for kullet som begynte å studere i 2019, deretter gikk den noe ned. For 2-årige masterutdanninger og 3-årige bachelorutdanninger ser vi to år med påfølgende nedgang i 2020 og 2021, og så en økning igjen i 2022. For 5-årige utdanninger er 2020-kullet foreløpig det siste som er uteksaminert.

Mange studenter bruker mer enn normert tid på å fullføre en grad. For 2-årige mastergrader økte andelen fra 2021-kullet som hadde gjennomført, fra 55 prosent etter normert tid til 71 prosent ett år etter normert tid, og videre til 75 prosent to år etter normert tid. Også for 3-årige bachelorgrader øker andelen selv om økningen her er noe mindre: Mens 54 prosent av 2020-kullet hadde fullført etter normert tid, økte andelen til 65 prosent ett år etter normert tid, og videre til 70 prosent to år etter normert tid. For 5-årige mastergrader må vi tilbake til 2018-kullet for å finne det siste uteksaminerte kullet der det har gått to år siden normert gjennomføring. Andelen som hadde gjennomført etter normert tid for dette kullet, var 54 prosent, mens den hadde steget til 68 prosent ett år senere, og til 72 prosent etter to år. Andelen som fremdeles var registrert som student ved en institusjon på dette tidspunktet, var henholdsvis 7, 11 og 11 prosent for 2-årig master, 3-årig bachelor og 5-årig master.

Differansen mellom hvor mange som har gjennomført etter normert tid, og hvor mange som har gjennomført ett og to år etter normert tid, har minket for alle gradsnivåer. Det betyr at en økende andel av de som samlet sett har gjennomført når det har gått to år mer enn normert tid, har gjennomført etter normert tid.

Mindre forskjeller mellom fagfelt enn tidligere

Figur 7.5 viser gjennomføring på normert tid for 3-årig bachelorgrad etter fagfelt. Det er fortsatt betydelige forskjeller, men forskjellene mellom fagfelt i 2025 er mindre enn tidligere. Helse-, sosial- og idrettsfag har høyest gjennomføring etter normert tid, fulgt av Lærerutdanninger og pedagogikk. Disse fagfeltene skiller seg likevel ut ved at de er de eneste der gjennomføringsandelen etter normert tid har falt også det siste året. De fleste fagfeltene følger mønsteret for bachelornivået samlet, med en topp for 2019-kullet og et fall for de to påfølgende kullene. For 2022-kullet har gjennomføringsgraden steget for de fleste fagfeltene, og er for humanistiske og estetiske fag nå på det klart høyeste nivået som har blitt registrert (45 prosent).

Også for Samfunnsfag og juridiske fag (56 prosent) og Naturvitenskapelige og tekniske fag (51 prosent) er gjennomføringen etter normert tid høyere enn noen gang tidligere, men med noe mindre margin. For Helse-, sosial og idrettsfag er gjennomføringen derimot den laveste siden 2014-kullet (61 prosent). Her lå gjennomføringen stabilt mellom 59 og 61 prosent for kullene som ble tatt opp mellom 2008^[23] og 2014, og for 2022-kullet var gjennomføringen tilbake på dette nivået.

For Lærerutdanninger og pedagogikk var andelen som gjennomførte på normert tid blant 2022-kullet, den laveste siden kullet som ble tatt opp i 2016 (58 prosent). På dette fagfeltet har imidlertid gjennomføringen vært enda lavere lenger tilbake i tid.

Fall på sykepleie- og barnehagelærerutdanningene, økning på ingeniør og IKT

Fallet på Helse-, sosial- og idrettsfag kommer i første rekke av et fall i gjennomføringen på sykepleieutdanningen. Denne utdanningen har stått for 44 prosent av startkullene på fagfeltet de siste årene. Gjennomføringen på normert tid på sykepleieutdanningen var på 58 prosent for 2022-kullet (Figur 7.6), og har falt sammenhengende fra toppnivået på 70 prosent for 2019-kullet. Dette inkluderer et fall på 3,5 prosentpoeng siste år. Gjennomføringen på normert tid er nå på det samme nivået som for kullene som ble tatt opp mellom 2008 og 2013, da den lå stabilt mellom 56 og 58 prosent. Nedgangen for de siste kullene kan henge sammen med en nedgang i antall karakterpoeng blant de opptatte studentene på studiet. Da antallet søkere til sykepleieutdanningen falt i 2022, falt også gjennomsnittlig antall karakterpoeng blant de opptatte studentene fra 44,9 i 2021 til 43,4 i 2022. Gjennomsnittet har etter dette falt videre til 42,8 for kullet som ble tatt opp i 2023, og som har normert uteksamineringsår i 2026. For kullet som ble tatt opp i 2025 har karaktersnittet falt ytterligere, til 41,8.

Andelen frafalte^[24] fra sykepleieutdanningen når normert tid var utløpt, var 18 og 19 prosent for 2022- og 2021-kullene (Figur 7.7). Dette er høyere enn bunnivået for 2019-kullet, da det var 13 prosent, men noe lavere enn for 2013-kullet og tidligere kull, da frafallet lå på om lag 20 prosent. Andelen som hadde gjennomført to år etter normert tid, var omkring 75 prosent for kullene fra 2013 og tidligere. Denne andelen økte så fram til toppnivået på 84 prosent for 2019-kullet. Det gjenstår å se om gjennomføringen for 2022-kullet blir på samme nivå som for kullene fra 2008 til 2013 også når det har gått to år mer enn normert tid.

De fleste institusjonene har hatt en nedgang i gjennomføring på normert tid det siste året. Hvis vi sammenligner 2022-kullet med 2019-kullet, er det bare UiA og LDH som ikke har hatt en nedgang (7.1). Ved OsloMet gjennomførte 46 prosent av 2022-kullet på normert tid, noe som er 19 prosentpoeng lavere enn 2019-kullet. Ved VID og USN har det vært en nedgang på 18 prosentpoeng, men VID ligger fremdeles relativt høyt, med 60 prosent gjennomføring på normert tid. Ved USN er andelen 43 prosent. Høyest gjennomføring for 2022-kullet har LDH (77 prosent), UiA (70 prosent) og NTNU (68 prosent). Disse tre institusjonene hadde også de høyeste gjennomsnittlige antall karakterpoeng blant sine opptatte studenter til sykepleieutdanningen for dette kullet. Ved LDH var gjennomsnittet 48,6, ved NTNU 45,5, mens det var tredje høyest ved UiA med 45,2.

For andre utdanninger innen Helse-, sosial og idrettsfag er det ingen entydig tendens det siste året, men vi ser en sterk nedgang i gjennomføring på normert tid på bioingeniørutdanningen på nesten 8 prosentpoeng.

Innen Lærerutdanninger og pedagogikk utgjør opptatte til barnehagelærerutdanningen nesten 60 prosent av alle opptatte på bachelornivå. Gjennomføringen på denne utdanningen var like under 56 prosent for 2022-kullet, det laveste siden 2011-kullet, da under navnet førskolelærerutdanning. Her har det vært et kontinuerlig fall fra 64 prosent for 2019-kullet. Hvis vi ser bort fra de aller minste institusjonene, har det klart største fallet siden 2019-kullet kommet ved OsloMet, med 19 prosentpoeng. Gjennomføringen ved OsloMet var 46 prosent for 2022-kullet, og OsloMet hadde da det største startkullet. Den nest største institusjonen, HVL, har hatt en nedgang på 10 prosentpoeng siden 2019-kullet, og hadde en gjennomføring på 54 prosent for 2022-kullet. INN skiller seg ut med en økning på 7 prosentpoeng siden 2019-kullet, og hadde den høyeste gjennomføringsgraden for 2022-kullet, med 67 prosent.

Figur 7.6 viser også utviklingen for ingeniørutdanninger og utdanninger innen informasjons- og datateknologi.^[25] Dette er de største utdanningskategoriene innen Naturvitenskapelige og tekniske fag på bachelornivå, med henholdsvis 41 og 36 prosent av startkullet på fagfeltet. Begge disse utdanningene har hatt en kraftig økning i gjennomføring siste år, noe som også gjenspeiles på fagfeltet samlet sett (Figur 7.5). Gjennomføringen på informasjons- og datateknologi har steget kraftig i løpet av den siste tiårsperioden, og er nå på nivå med gjennomføringen for alle bachelorutdanninger samlet (54 prosent).

Fjorårets tilstandsrapport omtalte at økningen i gjennomføring på informasjons- og datateknologi har skjedd samtidig som søking og opptak til denne utdanningen har økt kraftig, og de opptatte studentene har hatt stadig høyere karakterer fra videregående opplæring. Andelen som gjennomfører på normert tid, er høyest blant studenter med høye karakterer fra videregående, men det har også vært en økning i gjennomføring på normert tid blant studenter med lavere karakterer fra videregående (HK-dir, 2025b). På ingeniørutdanningen har gjennomføringen steget med 5 prosentpoeng det siste året, men den er likevel lav sammenlignet med tidligere år.

Det finnes mange ulike typer ingeniørutdanninger og utdanninger innen informasjons- og datateknologi, og sammenligning mellom institusjoner er ikke nødvendigvis like relevant for disse utdanningene som for sykepleie- og barnehagelærerutdanninger. Den desidert høyeste gjennomføringsgraden på ingeniørutdanninger for 2022-kullet finner vi samlet sett ved NTNU, med 65 prosent. Det er klart høyere enn for andre institusjoner. Nest høyest ligger HVL, med 51 prosent. Dette kan henge sammen med at gjennomsnittlig antall karakterpoeng blant opptatte til ingeniørutdanningene også er klart høyest ved NTNU. For 2022-kullet var gjennomsnittet 45,1 ved NTNU, mens det var nest høyest ved UiS med 41,0. Ved HVL var gjennomsnittet 40,6.

Humanistiske og estetiske fag har hatt den høyeste økningen i gjennomføring det siste året (Figur 7.5). Inndelt i mindre faggrupper finner vi en økning for alle de tre største faggruppene, det vil si historisk-filosofiske utdanninger, bildende kunst og kunsthåndverk samt språkutdanninger. De aller fleste institusjonene har hatt økt gjennomføring i humanistiske og estetiske fag. Dette inkluderer UiO, UiB og NTNU, som er de største på fagfeltet. Særlig sterk er økningen ved UiB, der gjennomføringen har gått opp med 8 prosentpoeng til 40 prosent. Ved UiO er gjennomføringen 36 prosent, en økning på 5 prosentpoeng.

Lav gjennomføring på nettstudier

Figur 7.8 viser gjennomføring for ulike typer fleksibel utdanning. Nettbaserte studieprogrammer skiller seg klart ut med en svært lav gjennomføringsgrad. For de årskullene som er inkludert her (2016–2022), ^[26] ligger andelen som har gjennomført på normert tid, stabilt på 26 til 27 prosent. Frafallsandelen er svært høy, og ligger mellom 41 og 46 prosent tre år etter studiestart. Andelen som fullfører på mer enn normert tid, er dermed lav. Ett år over normert tid har andelen fullførte steget til mellom 31 og 34 prosent, mens andelen to år etter normert tid er 35 og 36 prosent for de to kullene i tidsserien der dette er aktuelt.

Forskjellen i gjennomføring mellom studieprogrammer med ordinær campusundervisning og samlingsbaserte studieprogrammer er forholdsvis liten. Det er likevel verdt å merke seg at fallet i gjennomføring for kullene som ble tatt opp under Covid-19-pandemien (2020 og 2021), var særlig stort for samlingsbaserte studieprogrammer. Frafallsandelen er også høyere på samlingsbaserte studier enn på studier med ordinær campusundervisning. På samlingsbaserte studier har mellom 21 og 25 prosent falt fra tre år etter studiestart, mens andelen på ordinære studier ligger mellom 15 og 17 prosent for de årskullene som er inkludert her. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at forskjellene mellom disse like gjerne kan skyldes hvilke fag og utdanninger som blir tilbudt som samlingsbaserte, som undervisningsformen i seg selv.

Den samlede andelen som har fullført ett og to år etter normert tid, er høyest for ordinære studieprogrammer. Det gjelder også for de årene i Figur 7.8 der andelen etter normert tid er høyest for samlingsbaserte studier. To år etter normert tid har mellom 69 og 72 prosent fullført på ordinære studieprogrammer, mens andelen på samlingsbaserte studier ligger mellom 64 og 69 prosent.

Høy gjennomføring på Økonomiske og administrative fag på masternivå

For 2-årige mastergrader er gjennomføringen klart høyest på Økonomiske og administrative fag, der 78 prosent av 2023-kullet gjennomførte på normert tid (Figur 7.9). Høyest gjennomføring er det på den klart største institusjonen på masternivå på fagfeltet, NHH, med hele 89 prosent. Den nest største institusjonen, BI, er ikke inkludert i Figur 7.9 på grunn av uriktige tall i begynnelsen av tidsserien (se fotnote 20), men hadde en gjennomføring på normert tid på 81 prosent for 2022-kullet. Alle andre institusjoner har betydelig færre studenter enn disse to, og gjennomføringen ved disse spriker fra 45 prosent ved HiM til 88 prosent ved HK.

For øvrig har alle fagfelt hatt en klar vekst i gjennomføringen for de to siste kullene, og på de fleste fagfelt er det også en relativt stor vekst over tid. På samtlige fagfelt er gjennomføringen i 2025 den høyeste som har blitt registrert. Det klart største fagfeltet målt i størrelsen på startkull er Naturvitenskapelige og tekniske fag, med over 3 500 studenter i kullet som ble tatt opp i 2022. 63 prosent av disse fullførte på normert tid. Litt under en tredjedel av 2022-kullet studerte ved NTNU, der gjennomføringsandelen for dette kullet var 71 prosent.

Fall på lærerutdanningene

Figur 7.10 viser gjennomføring for femårige utdanninger og fireårige lærerutdanninger. De tre lærerutdanningene har hatt et betydelig fall i gjennomføringen. For grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (GLU 1-7) gjennomførte 58 prosent av 2020-kullet på normert tid, det laveste etter overgangen til 5-årig utdanning. På grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn (GLU 5-10) fullførte 57 prosent av 2020-kullet på normert tid, en like stor andel som for 2017-kullet. De fleste av de store institusjonene på området har nedgang i gjennomføring på disse to utdanningene det siste året. Blant de større institusjonene utmerker USN seg med et kraftig fall på GLU 1-7 fra 68 prosent for 2019-kullet til 53 prosent for 2022-kullet. Samtidig er USN en av få institusjoner med en økning på GLU 5-10 det siste året, fra 54 til 56 prosent.

På 5-årig master i teknologi står NTNU for nesten tre firedeler av studentene. Ved NTNU gjennomførte 59 prosent av 2020-kullet på normert tid, om lag samme nivå som de foregående tre årene.