Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Mens det foregående kapittelet kun omfatter studenter som er tatt opp i 2025, gir dette kapittelet en samlet oversikt over alle registrerte studenter i høyere utdanning. Kapittelet beskriver utviklingen i det totale studenttallet og fordelingen av studenter etter blant annet gradsnivå, fagfelt og institusjon.

Det totale antallet studenter i 2025 er 308 000, noe som tilsvarer en økning på 3 prosent fra 2024 og 15 prosent siden 2016.^[12] Se Figur 4.1. Tallet inkluderer alle studenter, uavhengig av om de går på et gradsstudium eller kortere kurs, om de studerer på heltid eller deltid, og om de studerer fysisk eller på nett.

Rekordhøyt antall studenter

Antallet registrerte studenter har aldri vært høyere enn i 2025, med 4 000 flere enn i toppåret 2021 (se Figur 4.1). Under Covid-19-pandemien økte studenttallet markant, blant annet som følge av svakere arbeidsmarked, statlige tilskudd til opprettelse av nye studieplasser og økt etterspørsel etter utdanning. Selv om arbeidsmarkedet har bedret seg siden, har studenttallet ikke falt tilbake til nivået før pandemien.

En betydelig andel av studentveksten de siste ti årene har kommet innenfor masterutdanningene. Antallet studenter på toårig master har økt med om lag 15 000 studenter (tilsvarende 50 prosent) siden 2016, mens erfaringsbaserte og kortere masterutdanninger har vokst med over 1 500 studenter (22 prosent) i samme periode (Figur 4.1). Samlet står masterutdanningene for 43 prosent av den totale veksten i studentbefolkningen i perioden.

Samtidig er hver fjerde student, om lag 76 000 personer, registrert på en ikke‑gradsgivende utdanning i 2025. Dette inkluderer korte kurs, videreutdanninger, årsstudier og enkeltemner. Den relative fordelingen mellom gradsgivende og ikke‑gradsgivende utdanninger har vært stabil de siste ti årene sett under ett. Antallet gradsstudenter har økt med i underkant av 30 000 siden 2016, og er nær 232 000 i 2025. Målt i heltidsekvivalenter tilsvarer dette 220 000 studenter, en vekst på noe under 25 000.

Noe av veksten i antall registrerte studenter skyldes at en større andel av studentene studerer på deltid. I 2025 gjaldt dette 26 prosent av studentmassen, og blant disse har nær to tredeler (63 prosent) en studiebelastning tilsvarende halv tid. Deltidsstudenter tilbringer lenger tid i utdanningssystemet enn heltidsstudenter, noe som bidrar til å øke det samlede studenttallet. Antallet heltidsekvivalenter i 2025 er 266 000, noe som er 27 400 flere enn i 2016.^[13] Antallet heltidsekvivalenter utgjør en stadig lavere andel av de registrerte studentene, og andelen har sunket med 2 prosentpoeng de siste ti årene.

Ulik bruk av helgrad og heltid mellom fagfelt

De mest populære fagfeltene målt i antall registrerte studenter er i 2025 Økonomiske og administrative fag og Helse-, sosial- og idrettsfag; begge med over 63 000 studenter. Naturvitenskapelige og tekniske fag følger tett på, med over 57 000 studenter. Totalt går 60 prosent av studentene på ett av disse tre fagfeltene, som hver for seg huser om lag én av fem studenter. Se Figur 4.2.

Når vi kun ser på de gradsgivende utdanningene, er det Helse og sosialfag og Naturvitenskapelige og tekniske fag som er størst, med henholdsvis 53 500 og 48 500 studenter. Økonomiske og administrative fag rykker her ned til tredjeplass, med 45 700 studenter.

Andelen studenter på ikke‑gradsgivende utdanninger er høyest innen Humanistiske og estetiske fag (41 prosent), fulgt av Lærerutdanninger og pedagogikk (33 prosent) og Økonomiske og administrative fag (28 prosent). Særlig innen Lærerutdanninger og pedagogikk og Økonomiske og administrative fag er det et stort omfang av videreutdanning. Innen Humanistiske og estetiske fag er det mange studenter som tar enkeltfag uten mål om å ta en hel grad. For ytterligere omtale av høyere videreutdanning, se kapittel 6.

Blant gradsstudentene er heltidsstudier dominerende på tvers av fagfelt. Ni av ti gradsstudenter tar utdanningen på heltid. Gradsstudier innen Lærerutdanning og pedagogikk og Helse-, sosial- og idrettsfag har en andel heltidsstudenter på henholdsvis 80 og 82 prosent, som er noe lavere enn de andre fagfeltene. Innenfor Økonomiske og administrative fag er andelen som studerer på heltid 85 prosent. Se Figur 4.3.

Forskjellene mellom fagfeltene når det gjelder andelen heltids‑ og deltidsstudenter er tydeligst blant studenter på korte, ikke-gradsgivende utdanninger (Figur 4.4). Også her skiller Økonomiske og administrative fag, Lærerutdanninger og pedagogikk, samt Helse-, sosial og idrettsfag seg ut med de laveste heltidsandelene, henholdsvis 15, 17 og 27 prosent.

Figur 4.5 viser alle de høyere utdanningsinstitusjonene med over 1 000 registrerte studenter, fordelt på helgrad og ikke-grad. NTNU ruver i institusjonslandskapet, med 43 500 studenter i 2025. Dette tilsvarer 14 prosent av alle landets registrerte studenter, og 59 prosent flere enn nest største lærested, UiO (27 500 studenter). BI er størst av de private lærestedene, med 22 500 studenter.

I sektoren samlet er tre av fire studenter registrert på gradsstudier. De 12 største lærestedene varierer med mellom 74 og 82 prosent av studentene på helgrad. Unntaket er INN, med 68 prosent helgrad. De høyeste og laveste verdiene ser vi ved de minste institusjonene.

Fordelingen av studenter mellom gradsgivende og ikke-gradsgivende programmer kan være preget av ett enkelt eller noen få studieprogrammer. Det gjelder blant annet NMBU med sitt nettbaserte årsstudium i bærekraftig økonomi og ledelse, med 2 000 studenter i 2025. Dette utgjorde 22 prosent av institusjonens studenter.

Figur 4.6 viser hvor stor andel av gradsstudentene, de røde søylene i Figur 4.5, som studerer på heltid ved de ulike institusjonene. Overordnet viser fordelingen at heltidsstudier er utbredt innenfor gradsutdanninger på tvers av institusjonslandskapet. Både de store breddeuniversitetene som UiO, UiB og NTNU, og høyt spesialiserte institusjoner som NIH, NHH og BI, har nesten utelukkende heltidsstudenter på sine gradsgivende studieprogrammer. Læresteder med et høyt innslag av profesjonsutdanninger har gjennomgående flere studenter på deltid.

Figur 4.7 viser hvor stor andel av studentene på ikke-gradsgivende utdanninger, det vil si de blå søylene i Figur 4.5, som studerer på heltid ved de ulike lærestedene. Her er det vesentlig større variasjon mellom institusjonene enn det som er tilfellet for de gradsgivende utdanningene i Figur 4.6. Heltidsandelen varierer fra 58 prosent ved NLA til 6 prosent ved BI og 0 prosent ved LDH. Dette tyder på at ikke‑gradsgivende utdanninger har svært ulik karakter mellom institusjonene, både når det gjelder organisering og forventet studieinnsats.