Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Dette kapittelet omhandler opptak til utdanninger på ulike gradsnivåer og ulike fagfelt, i tillegg til et delkapittel om opptakskarakterer til grunnskolelærer- og sykepleieutdanningene. En mer detaljert gjennomgang av opptak til høyere utdanning i 2025 og årene før finnes i kapittel 4 i rapporten Samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av høyere utdanning fra februar 2026.

Rekordhøyt masteropptak

Til sammen ble 89 000 tatt opp som student på et gradsstudium i 2025 (Figur 3.1). Dette er det høyeste antallet noen gang. Nesten 21 500 ble tatt opp på toårig mastergrad. Dette er betydelig høyere enn det forrige toppåret, 2024, da litt under 20 000 ble tatt opp. Om lag 53 500 ble tatt opp på en bachelorgrad. Dette er høyere enn de to foregående årene, men et stykke under nivået i 2020, da opptakstallet var over 55 000.

Studenter fra institusjoner som ikke mottar støtte fra KD, er ikke inkludert i tabellen over. Disse utgjorde om lag 2 600 opptatte på bachelornivå i 2025, og antallet har siden 2021 ligget mellom 2 274 og 2 737. Den største av institusjonene som ikke mottar støtte fra KD, Oslo Nye Høyskole (ONH), ble først ble inkludert i DBH i 2021, og vi kan derfor ikke si sikkert hvor mange som ble tatt opp, før det. På både 2-årig master og erfaringsbaserte og korte mastere ble litt under 100 studenter tatt opp ved institusjoner som ikke mottar støtte fra KD i 2025.

Størst vekst innen helsefag

I 2025 ble samlet sett nesten 64 000 studenter tatt opp på en grunnutdanning, det vil her si en gradsgivende utdanning som ikke har annen høyere utdanning som opptakskrav. Helse-, sosial- og idrettsfag var det største fagfeltet, med 14 782 opptatte, eller 23 prosent av alle opptatte til grunnutdanninger. Nest størst var Økonomiske og administrative fag sammen med Naturvitenskapelige og tekniske fag, med rundt 13 000 opptatte hver. Til sammen ble nesten to tredeler av alle opptatte tatt opp til de tre største fagfeltene. Den største økningen det siste året har skjedd på Helse-, sosial- og idrettsfag, og bachelorgrad i sykepleie står for mye av økningen.

På toårige og kortere masterutdanninger er opptaket størst på Økonomiske og administrative fag, men også her er veksten størst innen Helse-, sosial- og idrettsfag. I løpet av den siste 10-årsperioden har det vært en kraftig vekst på dette fagfeltet, og mye av dette skyldes en endring fra 1,5-årig videreutdanning til masterutdanning innen helsefag. Det eneste fagfeltet der det ikke er en vekst i 2025, er Humanistiske og estetiske fag. Her har det vært en sammenhengende nedgang siden 2020, og antallet opptatte i 2025 er det laveste siden 2017.

Flere med lave opptakskarakterer på grunnskolelærerutdanningene

På grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen har opptaket blitt endret i 2025 ved at ulike spesielle opptakskrav har blitt fjernet.^[9] En sammenligning av opptaket fra 2025 med 2023 viser vesentlige endringer. I Figur 3.4, Figur 3.5 og Figur 3.6 har vi delt alle studenter som er tatt opp til en grunnutdanning, i fem grupper etter antall karakterpoeng^[10] fra videregående opplæring. Figurene viser at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene har økt svært sterkt fra den nederste karaktergruppen. Den klart største gruppen av opptatte studenter kom i 2025 fra den nederste karaktergruppen. I 2023 var dette den minste gruppen. På grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn har gjennomsnittlig antall karakterpoeng gått ned fra 44,5 i 2023 til 40,9 i 2025. På grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn har gjennomsnittet gått ned fra 45,0 i 2023 til 40,8 i 2025. Det gjennomsnittlige antallet karakterpoeng blant alle opptatte studenter gjennom Samordna opptak til bachelorutdanninger, 5-årige mastergrader og 6-årige utdanninger gikk til sammenligning ned fra 44,8 til 44,3. Noe av denne nedgangen skyldes nettopp nedgangen på grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen, og dersom disse tas ut av statistikken, er økningen fra 45,0 i 2023 til 44,9 i 2025.

For sykepleieutdanningen ser vi ikke en like stor økning for den nederste karaktergruppen. Her har rekrutteringen økt fra alle karaktergruppene utenom den høyeste. Samlet sett har likevel det gjennomsnittlige antallet karakterpoeng blant opptatte studenter på sykepleiestudiet gått ned fra 42,8 i 2023 til 41,8 i 2025. Forskjellen mellom grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen kan henge sammen med høyere søkertall per studieplass på sykepleieutdanningen, og at fjerningen av nivåkravet førte til økt konkurranse om plassene, og dermed økt poenggrense for opptak ved flere institusjoner og studieprogrammer. På grunnskolelærerutdanningen var situasjonen en annen. Selv om antallet søkere økte etter fjerningen av nivåkravet, var antallet søkere per studieplass fremdeles lavt. På de fleste institusjoner og studieprogrammer kom alle søkere inn.