Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Her vises statistikk om fleksible studier. Fleksible studier innebærer her studieprogrammer^[14] som er organisert på en annen måte enn som fysisk undervisning på heltid på campus.^[15] Statistikken i kapittelet viser hvordan studenter på fleksible studieprogrammer fordeler seg på ulike utdanningstyper og -nivå, fagfelt og institusjoner. Der annet ikke er spesifisert, inkluderer statistikken alle studenter, både på gradsgivende utdanninger og på kortere kurs og enkeltemner.

Fortsatt vekst i antall nettstudenter

Antallet studenter på fleksible studieprogrammer fortsetter å vokse (Figur 5.1), og antallet som framkommer i DBH, var i 2025 litt under 88 000. Dette inkluderer studenter på studieprogrammer med ulike typer fleksibilitet. Desentralisert undervisning er studier der studentene fysisk møter til undervisning utenfor ordinær campus. Nettbasert undervisning foregår over nett, men kan være med eller uten fysiske samlinger.^[16] Både desentraliserte og nettbaserte studieprogrammer kan være på deltid. Vi har her skilt ut deltidsstudier som undervises fysisk på campus, som egen kategori, Deltid på campus. Utenom dette kommer samlingsbaserte studier, som det ikke finnes en fullstendig oversikt over. Der vi likevel har data om samlingsbaserte studier, nevnes dette spesifikt. Antallet på 88 000 fleksible studenter inkluderer ikke studenter på samlingsbaserte programmer, med mindre disse også er på deltid og/eller er registrert som nettbasert eller desentralisert i DBH.^[17]

Veksten i antall fleksible studenter de siste årene har i all hovedsak skjedd på nettbaserte programmer, som nå har til sammen litt over 36 000 studenter. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2019, og 4 000 flere enn i 2024. Litt over 47 000 studenter var registrert på deltidsprogrammer på campus. Dette antallet har vært omtrent uendret de siste årene, etter en topp på 49 000 under Covid-19-pandemien. Litt under halvparten av de fleksible studentene går på et program som er registrert som videreutdanning (se kapittel 6).

Samlet sett har andelen studenter på fleksible programmer økt fra 24 prosent i 2016 til 28 prosent i 2025 (Figur 5.2). Andelen på nettbaserte programmer har gått opp fra 6 prosent i 2016 til 12 prosent i 2025. På den andre siden er andelen på deltidsprogram på campus 15 prosent i 2025, mens den ellers har vært 16 eller 17 prosent i årene siden 2016.

Nesten 30 000 studenter, eller mer enn en tredel av alle fleksible studenter, er registrert på ikke-gradsgivende programmer på lavere nivå. Disse finner man i kategorien «Lavere nivå, øvrige» i Figur 5.3. Av disse er om lag 19 000 registrert på videreutdanninger (se kapittel 7). Både på årsstudier og bachelorgrader finner man noe over 14 000 fleksible studenter, og størsteparten av disse er registrert som nettstudenter. På høyere nivå går de fleste fleksible studentene på deltidsutdanninger på campus.

Stadig flere tas opp på fleksible grunnutdanninger

Statistikken som er presentert til nå i kapittelet, gjelder alle studenter som er registrert på en igangværende fleksibel utdanning. Som omtalt har denne statistikken noen begrensninger knyttet til samlingsbaserte studier. Når det gjelder statistikk for opptak til grunnutdanninger, har vi derimot mulighet til å supplere med informasjon om samlingsbasert utdanning fra Samordna opptak. Samlet sett har vi da om lag 7 400 opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger, det vil si 12 prosent av alle opptatte på grunnutdanninger.^[18] Dette innebærer en økning på mer enn 600 fra 2024, da andelen var 11 prosent (HK-dir, 2025a, s. 10). Om lag 7 000 av de fleksible studentene ble tatt opp på en bachelorgrad. Om vi ser på bachelornivået alene, utgjorde andelen fleksible studenter 13 prosent.

Figur 5.4 viser opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger fordelt etter fagfelt og studieprogrammets organisering. Vi har her opprettet kategorien «Nett- og samlingsbaserte» studier. Denne kategorien inkluderer alle samlingsbaserte studier, både de som også er registrert som nettbaserte i DBH, og de som ikke er det. I praksis vil de aller fleste studier i dag ha større eller mindre nettkomponenter, og det vil være lite hensiktsmessig å prøve å skille mellom samlingsbaserte studier med og uten nettkomponent. Om lag halvparten av de nett- og samlingsbaserte studiene og litt under 60 prosent av de rent nettbaserte studiene er på deltid. Ellers er arbeidsplassbaserte studier, som alle er barnehagelærerutdanninger, skilt ut som egen kategori. Samtlige av disse er deltidsstudier.

Det klart høyeste antallet finner vi på Økonomiske og administrative fag. Her ble litt under 2 100 studenter tatt opp på fleksible grunnutdanninger, og da så å si utelukkende på nettbaserte utdanninger. Samlet sett ble 16 prosent av grunnutdanningsstudentene på Økonomiske og administrative fag tatt opp på fleksible studieprogrammer (Figur 5.5). En enda høyere andel finner vi for Lærerutdanninger og pedagogikk, der hele 23 prosent, eller litt under 1 700 studenter, ble tatt opp på fleksible programmer. Litt over halvparten av disse ble tatt opp på barnehagelærerutdanningen. De fleksible barnehagelærerstudentene fordeler seg omtrent likt på arbeidsplassbaserte studier, nett- og samlingsbaserte studier og deltidsstudier på campus (Figur 5.6). Nøyaktig halvparten av barnehagelærerstudentene ble tatt opp på fleksible studier i 2025. Dette er en økning fra 46 prosent i 2024 og 30 prosent i 2016 (HK-dir, 2025a, s. 10). Det som ligger bak denne økningen, er et fallende antall opptatte på ordinære programmer, mens antallet opptatte på fleksible programmer har ligget stabilt på rundt 900.

Det nest høyeste antallet finner vi på Helse-, sosial- og idrettsfag, med litt under 1 900 (Figur 5.4), men dette utgjør en lavere andel av alle opptatte enn for flere andre fagfelt (Figur 5.5). Av disse 1 900 ble godt over 1 000 tatt opp på sykepleieutdanningen, og 450 på vernepleierutdanningen. Som vi så i kapittel 3, er Humanistiske og estetiske fag det fagfeltet der det tas opp klart færrest studenter samlet sett. Her ble det tatt opp 837 studenter på fleksible programmer i 2025, noe som utgjorde 16 prosent av alle opptatte på fagfeltet. Over halvparten av disse ble tatt opp på nettstudier ved HVO.

Den største enkeltutdanningen målt i antall opptatte fleksible studenter er bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, som også er den klart største utdanningen innen fagfeltet Økonomiske og administrative fag. De aller fleste fleksible studentene her er tatt opp på nettbaserte utdanninger, og 45 prosent av disse går på utdanninger som i tillegg er på deltid. Sykepleieutdanningen er den nest største enkeltutdanningen målt i antall opptatte fleksible studenter, og her er flertallet av de fleksible tatt opp på nett- og samlingsbaserte utdanninger. Nesten 90 prosent av disse går på utdanninger som i tillegg er på deltid. Barnehagelærerutdanningen har det tredje høyeste antallet opptatte fleksible studenter, og til sammen går litt mer enn 40 prosent av de fleksible grunnutdanningsstudentene på en av de tre største enkeltutdanningene. Figur 5.6 viser de 18 enkeltutdanningene der det ble tatt opp flest studenter på fleksible studieprogrammer i 2025. Som vi ser, er det nesten 1 400 studenter på andre utdanninger enn disse 18, og det finnes med andre ord fleksible programmer på svært mange forskjellige enkeltutdanninger.

De tre institusjonene INN, UiT og HK skiller seg ut med mellom 1 100 og 1 200 opptatte studenter på fleksible studieprogrammer (Figur 5.7). Disse tre tok opp nesten halvparten av alle studenter på fleksible grunnutdanninger i 2025. Både INN og UiT tar opp mange fleksible studenter på Helse-, sosial og idrettsfag og Økonomiske og administrative fag, men også på flere andre fagfelt. INN tok blant annet opp nesten 30 prosent av sine fleksible studenter på Lærerutdanninger og pedagogikk. Ved HK dominerer ulike utdanninger innen Økonomiske og administrative fag. Fleksible grunnutdanninger ved HK er ensbetydende med nettutdanninger som går på deltid. Både INN og UiT har et tyngdepunkt av studenter på nett- og samlingsbaserte utdanninger, i tillegg til en del på nettutdanninger og annet. Ved INN studerer 63 prosent av de fleksible studentene på deltid, mens andelen ved UiT er 17 prosent. Ved både INN og UiT har antallet fleksible studenter økt med nesten 200 siden 2024, og nesten 700 siden 2019. Ved HK har antallet derimot gått ned med om lag 250 siden 2024, og med nesten 1 300 siden toppåret 2023, da HK tok opp hele 2 400 studenter på fleksible utdanninger. Antallet ved HK er i 2025 det laveste siden 2017.

Når vi ser på fleksible studenter som andel av alle opptatte studenter på grunnutdanninger, ser vi et noe annet bilde (Figur 5.8). To mindre institusjoner, HVO og DMMH, tar opp en svært høy andel av sine grunnutdanningsstudenter på fleksible studieprogrammer. Ved HVO henger dette sammen med høye opptakstall på nettbaserte bachelorprogrammer i historie og i religion og kultur, mens det ved den spesialiserte institusjonen DMMH henger sammen med den svært høye andelen fleksible studenter på barnehageutdanningen. Blant de øvrige institusjonene ser vi at institusjoner med et høyt antall fleksible studenter også har en relativt høy andel fleksible studenter. Ved INN ble 38 prosent av grunnutdanningsstudentene tatt opp på fleksible studieprogrammer, mens tilsvarende ved UiT var 32 prosent.