Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Her vises statistikk om forholdet mellom faste og midlertidige ansatte ved universiteter og statlige høyskoler. Tallene viser midlertidighet i ulike stillingskategorier fordelt på finansieringskilder.

I universitets- og høyskolesektoren er midlertidigheten framfor alt knyttet til eksternt finansierte stillinger. Figur 21.1 viser midlertidigheten i henholdsvis undervisnings- og forskerstillinger og støttestillinger etter finansieringskilde. For eksternt finansierte stillinger sank midlertidigheten sterkt fram mot omkring 2019, deretter har andelen være relativt stabil, med svakt synkende tendens for undervisnings- og forskerstillinger.

For undervisnings- og forskerstillinger finansiert over grunnbudsjettet har andelen midlertidige sunket kontinuerlig de siste ti årene. Med en nedgang fra 6,8 til 5,7 prosent fra 2024 til 2025 er andelen klart lavere enn i arbeidslivet sett under ett. Også for støttestillinger finansiert over grunnbudsjettet var andelen midlertidige 5,7 prosent i 2025, etter en svak økning fra året før.

Beregningen av midlertidighet i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) bygger på anbefalingene fra arbeidsgruppen Kunnskapsdepartementet nedsatte i 2020 (Dyrkorn et al., 2020). I tråd med disse anbefalingene er enkelte stillingstyper utelatt fra beregningene, blant annet doktorgradskandidater, postdoktorer og andre åremålsstillinger.

Statistikken om midlertidige ansettelser skiller mellom tre stillingskategorier: undervisnings- og forskerstillinger, administrative stillinger og støttestillinger til undervisning og forskning. Samlet sett har omfanget av midlertidighet i de tre stillingskategoriene sunket jevnt de siste ti årene, fra 15,4 prosent i 2016 til 8,8 prosent i 2025. Det tilsvarer en relativ nedgang på 43 prosent. Andelen var tilnærmet den samme i 2025 som i 2024. Til sammenlikning utgjorde midlertidig ansatte i 8,3 prosent av alle ansatte i alle næringer i 2025.^[49]

Figur 21.2 viser andelen midlertidige årsverk per institusjon uten å skille mellom kilder til finansiering. Det er relativt stor forskjell mellom institusjonene. Fem institusjoner har 12-13 prosent midlertidig ansatte om man ser bort fra stillingenes finansieringskilde. Like mange institusjoner har en andel på omkring halvparten av dette. Blant institusjonene med lavest andel midlertidighet finner vi særlig høyskoler og nyere universiteter. Relativt lavt omfang av eksternt finansiert forskning kan bidra til mindre midlertidighet. Institusjonene med relativt høy midlertidighet utgjør en mer heterogen gruppe, her finnes både breddeuniversitet og mer spesialiserte institusjoner.

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024 (HK-dir, 2024) viste at skillet mellom «fast» og «midlertidig» ikke alltid er tydelig. I eksternt finansierte prosjekter er begge ansettelsesformene brukt, og også faste stillinger kan være avhengige av finansiering, og dermed betingede. Dette bør tas i betraktning ved tolkning av statistikken.

I Figur 21.4 vises midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger fordelt på stillinger finansiert over eget grunnbudsjett og stillinger med annen finansiering. Midlertidigheten er gjennomgående høyere i eksternt finansierte stillinger enn i stillinger finansiert over grunnbudsjettet. For forskerstillinger ser vi at midlertidigheten er betydelig også i stillinger finansiert over grunnbudsjettet. For undervisningsstillinger som førsteamanuensis og professor er midlertidigheten lavere, og forskjellen mellom finansieringsformer mindre.