Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Her vises statistikk om fordelingen mellom kvinner og menn blant ansatte ved statlige og private institusjoner. Figurer og tabeller viser kjønnsfordeling for ulike stillingstyper og -kategorier og hvordan dette endrer seg over tid.

Av alle årsverk ved universiteter og høyskoler i 2025 stod kvinner for 56 prosent og menn for 44 prosent. I undervisnings-, forsknings og formidlingsstillinger samlet sett er det nær kjønnsbalanse med 52 prosent kvinner og 48 prosent menn. Kvinneandelen økte jevnt fra 47 prosent i 2016 til 52 prosent i 2023. Siden da har fordelingen mellom kjønnene vært uendret.

Teknisk-administrative stillinger er i 2025, som tidligere, kvinnedominert. Her har kvinner utgjort i underkant av 70 prosent i hele tiårsperioden. For støttestillinger er det motsatt, der er om lag 60 prosent menn.

Kvinner utgjør flertallet i flere av de faglige stillingskategoriene (Figur 20.2). I 2024 var kvinneandelen høyest blant universitets- og høyskolelektorer (65 prosent) og førstelektorer (60 prosent), og også blant stipendiater (56 prosent) og førsteamanuenser (53 prosent) var kvinner i flertall. I postdoktorstillinger er kjønnsfordelingen nær jevn, med en svak overvekt av menn (52 prosent). Blant professorer er menn fortsatt i klart flertall, med 61 prosent. I 2016 var andelen 72 prosent.

Figur 20.4 viser kvinneandelen i professor- og dosentstillinger ved statlige institusjoner. For å kunne sammenligne med studentmassen viser figuren også kvinneandel blant registrerte studenter. Kvinner står for et flertall av årsverkene i professor- og dosentstillinger ved tre av de større institusjonene: OsloMet, HiØ og HVL. Ved de fleste institusjonene er kvinneandelen mellom 30 og 40 prosent. Som tidligere skiller NHH seg ut, med en kvinneandel på bare 18 prosent.

Det er en sammenheng mellom institusjonenes faglige profil og kjønnsbalansen blant professorer og dosenter, men sammenhengen er ikke entydig. Det er relativt store forskjeller også mellom institusjoner med relativt lik profil.

Ved alle institusjonene er kvinneandelen lavere enn i studentmassen, men differansen varierer betydelig mellom institusjonene. Ved HiØ, KHiO, OsloMet og HVL er kvinneandelen blant professorer og dosenter ikke langt unna den i studentmassen. Ved flere institusjoner er kvinneandelen i professor- og dosentstillinger bare halvparten av kvinneandelen blant studentene. NHH er eneste institusjon der kvinneandelen blant professorer og dosenter er mindre enn halvparten av kvinneandelen blant studenter.

Selv om professor- og dosentstillinger er slått sammen i framstillingen, utgjør professorstillingene hovedtyngden av årsverkene. I 2025 sto dosentstillinger for om lag 5 prosent av de samlede årsverkene i disse stillingskategoriene.

Av nye professorer ved universiteter og høyskoler i 2025 var 54 prosent menn og 46 prosent kvinner (Figur 20.5). Andelen kvinner blant nye professorer har økt over tid, men har siden 2020 ligget på omkring eller noe over 45 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom fagområdene.

I humaniora og samfunnsvitenskap er kjønnsfordelingen tilnærmet jevn, mens Medisin er det eneste fagområdet med flere kvinner enn menn blant nye professorer i 2025. Her har kvinner over tid vært i flertall. Innenfor Matematikk og naturvitenskap og teknologi^[48] er mannsdominansen derimot fortsatt tydelig. I 2025 var hver fjerde nye professor innenfor teknologi en kvinne, og noe mer enn hver tredje innen matematikk og naturvitenskap. Det relativt lave antallet nytilsettinger per fagområde innebærer at andelene kan variere fra år til år.