Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026
17. Finansiering av UH-sektoren
Kapittelet presenterer statistikk om finansieringen av universiteter og høyskoler, inkludert omfang og fordeling på ulike kilder. Det ser særlig på finansiering fra Norges forskningsråd og EU, og viser hvordan disse bidrar til driftsutgiftene til FoU i sektoren, samt inntekter per faglig årsverk fra disse kildene. For statistikk basert på Statistisk sentralbyrås FoU-data er 2024 det siste tilgjengelige året.
Etter mange år med vekst har finansieringen av universiteter og høyskoler falt reelt siden 2021. Korrigert for prisutviklingen har de samlede inntektene gått ned hvert år siden toppåret i 2021. Til tross for nedgangen ligger inntektsnivået i 2025 fortsatt høyere enn før pandemien, da sektoren i 2020 og 2021 mottok store, midlertidige tilleggsbevilgninger. Dette må ses i sammenheng med den ekstraordinære ressurstilførselen under Covid-19-pandemien og senere utfasing av tiltakene (Oslo Economics & NIFU, 2025).
For de statlige institusjonene falt alle hovedkildene til finansiering fra 2024 til 2025 – både bevilgningen, inntektene fra Forskningsrådet, EU‑finansieringen og «andre BOA-inntekter». Bevilgningen var i 2025 på sitt laveste nivå siden 2016 når tallene justeres for prisvekst. For de private institusjonene samlet var statstilskuddet lavere i 2025 enn i 2024 i prisjusterte størrelser.
Fordelingen mellom finansieringskildene har likevel vært relativt stabil. Bevilgningen er fortsatt den klart viktigste inntektskilden for statlige institusjoner, og utgjorde 78 prosent av de resultatførte inntektene i 2025 – om lag på linje med nivået gjennom det siste tiåret. Det er innen eksternfinansieringen at bildet har endret seg mest. Inntektene fra Forskningsrådet har falt betydelig siden toppåret 2022, og var i 2025 på sitt laveste nivå i hele perioden 2016–2025. Samtidig har inntektene fra EU økt jevnt. I 2016 utgjorde størrelsen på EU-midlene bare 17 prosent av størrelsen på utbetalingene fra Forskningsrådet – i 2025 var forholdstallet økt til 45 prosent. Det er likevel ikke gitt at denne utviklingen vil fortsette. Nedenfor omtaler vi nærmere hvordan returandel og suksessrate i Horisont Europa har sunket som følge av økt konkurranse.
Kilde: HK-dir/DBH
Økte inntekter fra Horisont Europa
Forskningsrådet er en viktig finansieringskilde for FoU-virksomheten ved universiteter og høyskoler. Siden 2013 har slik finansiering årlig utgjort litt over 15 prosent av institusjonenes samlede FoU-virksomhet, se Figur 17.2. I 2024 utgjorde Forskningsrådets finansiering 4,1 milliarder kroner i institusjonenes regnskap.
EU har gradvis blitt en viktigere finansieringskilde for norske universiteter og høyskoler. I 2024 finansierte EU-institusjoner 5 prosent av FoU-virksomheten ved disse institusjonene, tilsvarende 1,4 milliarder kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken, 13513
Figur 17.3 viser store forskjeller mellom institusjonene i hvor stor rolle den eksterne finansieringen spiller for FoU. For NMBU finansierte Forskningsrådet nesten 25 prosent av FoU-virksomheten, mens de tradisjonelt mest forskningstunge institusjonene ellers hadde en andel på mellom 15 og 20 prosent. Blant de nyere universitetene skiller UiS seg ut med en andel på 20 prosent, det samme som UiB.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken, 13512
Figur 17.4 viser institusjonenes periodiserte inntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk. Mens de foregående figurene er oppdatert til 2024, viser denne også tilstanden i 2025. For sektoren samlet sett gikk inntektene fra Forskningsrådet ned med 9 prosent i 2025. De aller fleste institusjonene, både statlige og private, hadde nedgang. Blant unntakene finner vi HiØ og UiA, som begge har hatt relativt jevn vekst de siste ti årene.
Forskningsrådet selv peker på at nedgangen i institusjonenes periodiserte inntekter for 2025 kan skyldes flere forhold. Reduserte tildelingsrammer ga relativt få nye tildelinger i 2023, noe som trolig preger regnskapstallene for 2025. Tildelingsnivået tok seg betydelig opp i 2024messen og har steget ytterligere i 2025, og Forskningsrådet tror derfor utbetalingene til universiteter og høyskoler vil ta seg opp de kommende årene. Forskningsrådet peker imidlertid på at også regnskapstekniske forskjeller og Forskningsrådets omlegging til bruttobudsjettering kan ha påvirket tallene (Khrono, 2026).
De fire institusjonene med høyest inntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk i 2025 var også de fire øverste i 2016. Forskjellen mellom de fire øverste og de øvrige har endret seg relativt lite de siste ti årene.
Det er betydelig forskjell mellom de nyere universitetene. UiS hadde i 2025 mer enn dobbelt så store inntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk som NU og INN.
Kilde: HK-dir/DBH
I 2025 mottok statlige institusjoner samlet 73 000 kroner per årsverk i finansiering fra EU. Disse EU-midlene omfatter også støtte til utdanningssamarbeid, men finansiering av forskning utgjorde om lag 90 prosent av totalbeløpet for 2025. Fire institusjoner hadde EU-inntekter på mer enn 200 000 kroner per faglig årsverk. De fire institusjonene med høyest EU-inntekter per faglig årsverk i 2025 – UiO, NTNU, UiB og NMBU – har over tid hatt et betydelig og relativt jevnt økende omfang av EU-finansiering. Det samme gjelder NHH, UiS og UiT. For øvrige institusjoner har EU-inntektene over tid kunnet variere mye fra år til år.
Kilde: HK-dir/DBH
Forskningsrådets vurdering av deltakelse i Horisont Europa
Fall i norsk returandel
Norsk returandel i Horisont Europa viser hvor mye norske aktører får tilbake av de konkurranseutsatte midlene, målt akkumulert over programperioden. Norges samlede, akkumulerte returandel har falt fra 3,31 prosent i oktober 2024 til 3,08 prosent i oktober 2025. Den ligger fortsatt godt over regjeringens mål om 2,8 prosent.
I likhet med den norske returandelen har også returandelen for de fleste andre land falt i samme periode. Den viktigste forklaringen er den sterkt økende konkurransen fra Storbritannia etter at landet igjen fikk full adgang til Horisont Europa som assosiert land i 2024. Det vil si at Storbritannia fra dette tidspunktet kunne delta i programmet på samme vilkår som EU‑landene. Storbritannia har sammen med Tyskland tradisjonelt vært de landene med høyest deltakelse i rammeprogrammet. Første del av Horisont Europa var et unntak, siden Storbritannia da kun deltok som tredjeland med begrensede rettigheter.
Sveits, som fikk tilsvarende assosiert status i 2025, er et annet land som nå øker sin returandel. I tillegg har flere tidligere tredjeland blitt, eller er i ferd med å bli, assosiert til søyle 2 (Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv), noe som ytterligere skjerper konkurransen om midlene.
Konkurransen om midlene i siste halvdel av Horisont Europa forventes derfor å tilspisse seg betydelig. Storbritannia står særlig sterkt i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og MSCA (Marie Skłodowska‑Curie‑aktiviteter), områder der norske universiteter og høyskoler tradisjonelt er svært aktive. I Horisont 2020 mottok Storbritannia mer midler enn noe annet land i begge disse programmene. Også Sveits var blant de aller mest konkurransedyktige landene i ERC og MSCA, og vil igjen være en betydelig aktør etter å ha oppnådd assosiert status.
Effekten av de store tildelingene til CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), som Norge mottok i begynnelsen av Horisont Europa, svekkes etter hvert som dataomfanget øker, og Norge ikke mottar nye like store tildelinger. Dette har også påvirket den norske returandelen.
Land som assosieres til Horisont Europa, skal vanligvis betale en «kontingent» for deltagelsen som over tid skal være i balanse med det landene får ut i prosjektmidler. Det gjelder imidlertid ikke Norge og Island, der kontingenten for deltagelsen er fastsatt gjennom EØS-avtalen. Historisk har Norge betalt mer for assosiering til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon enn det norske aktører har hentet tilbake i prosjektmidler. For Horisont Europa ligger vi etter alt å dømme an til å hente mer tilbake i prosjektmidler enn det vi vil betale inn, men fasiten for det vil ikke foreligge før flere år etter at det nåværende Horisont Europa-programmet er avsluttet. Det er en viss forsinkelse i innbetalingen av «kontingenter», men etter hvert vil økningen i antall assosierte land medføre at budsjett for utlysningene vil øke. Når det blir flere land som skal dele på midlene som er tilgjengelige i utlysningene, vil returandelen for det enkelte land gå ned, men nivået på tildelte midler vil likevel kunne holde seg på samme nivå fordi budsjettene øker.
Redusert suksessrate
Den norske suksessraten, det vil si hvor stor andel av søknadene som blir innvilget, har også gått ned det siste året. Nedgangen følger i hovedsak av den samme utviklingen som påvirker returandelen: en markant økning i konkurransen, særlig som følge av at flere sterke forskningsnasjoner igjen deltar som assosierte land. Suksessraten for Norge ligger imidlertid fortsatt over gjennomsnittet for alle innsendte søknader.
Det har vært en sterk vekst i tallet på søknader de siste årene, noe som blant annet kan handle om økt bruk av KI-verktøy i søknadsarbeidet. Dette kan også være med på å redusere kvalitetsforskjeller mellom søknader.
Utviklingen varierer mellom delprogrammene. UH‑sektoren har hatt fall i flere store deler av programmet, inkludert ERC og MSCA, men har styrket sin relative posisjon i klynge 6, EIE (European Innovation ecosystems, Eurostars, Innowwide) og WIDERA (tiltak på tvers av de tre hovedsøylene i Horisont Europa). Enkelte institusjoner skiller seg ut med særlig sterk konkurranseevne det siste året, blant annet UiB, UiT og UiA. Til tross for en lavere samlet suksessrate er UH‑sektoren fortsatt den FoU-sektoren i Norge som mottar mest finansiering fra Horisont Europa.
Synkende inntekter fra annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet
«Andre BOA-inntekter» er inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utenom Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU. Dette kan være oppdrag for offentlige aktører, næringsliv, organisasjoner og stiftelser. Omfanget av slike inntekter er et uttrykk for sektorens samspill med samfunnet omkring. Statlige institusjoners inntekter fra slik virksomhet har økt i et tiårs perspektiv, også målt i prisjusterte beløp. Til tross for nedgang de to siste årene ligger inntektene i 2025 nesten 35 prosent høyere i 2025 enn i 2016.
Blant de statlige institusjonene har SH den høyeste andelen slike inntekter av totale inntekter (12 prosent), etterfulgt av UiO, NTNU og INN (11 prosent). For statlige institusjoner samlet utgjorde andre BOA-inntekter 9 prosent. Mens fordelingen av inntektene fra Forskningsrådet og EU mellom institusjonene reflekterer tydelige skillelinjer i institusjonslandskapet, gjelder dette i mindre grad for andre BOA-inntekter, se Figur 17.6
Kilde: HK-dir/DBH
Målt i prisjusterte beløp økte de statlige institusjonene samlet sett slike inntekter med mer enn 40 prosent fra 2016 til 2023. De siste to årene har inntektene sunket noe, men de er fortsatt klart høyere enn i første del av tiårsperioden.
Offentlige virksomheter har i hele tiårsperioden stått for noe under to tredeler av institusjonenes inntekter fra annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, se Figur 17.7. Derimot har forholdet mellom næringsliv og organisasjoner og stiftelser endret seg. I 2016 var inntektene fra næringslivet nær dobbelt så høye som inntektene fra organisasjoner og stiftelser. I årene etter har finansieringen fra slike virksomheter økt med nær 75 prosent i prisjusterte beløp, mens inntektene fra næringslivet var lavere i 2025 enn i 2016. I 2025 var disse to finansieringskildene tilnærmet jevnstore.
Kilde: HK-dir/DBH
Figur 17.8 viser de statlige institusjonenes inntekter per årsverk fra Forskningsrådet, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet samlet. Figuren illustrerer både betydelige forskjeller i omfanget av eksterne midler institusjonene mottar, og ulikheter i sammensetningen av denne finansieringen.
Kilde: HK-dir/DBH
Vedleggstabeller:
FoU-statistikken i Statistisk sentralbyrå (SSB) er i hovedsak basert på spørreundersøkelse hvert oddetallsår. For partallsårs har det normalt bare blitt utarbeidet noen få hovedtall, men for 2024 har SSB for første gang brukt regnskapsdata til flere og mer detaljerte beregninger (fagområde, finansiering, mv). Dette skal være en varig endring for partallsårene.
Posten «andre BOA-inntekter» består av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utenom Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU. Inntektene deles inn etter om finansieringskilden er næringsliv, organisasjoner og stiftelser, offentlige eller andre
Referer ikke til tildelinger for kalenderåret, men hvordan tildelinger fra EU framtrer periodisert i institusjonenes regnskap.