Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Kapittelet omtaler internasjonale studenter som kommer til Norge for å ta en akademisk grad, og norske studenter som tar en hel grad i utlandet. Statistikken viser omfanget av slik gradsmobilitet, hvilke land studentene reiser til og fra, samt hvordan de er fordelt på ulike fagområder.

Gradsstudenter i utlandet – nedgangen vedvarer

I studieåret 2024–25 var det 13 150 gradsstudenter fra Norge i utlandet. Antallet er 25 prosent lavere enn i 2015–16, som var et historisk toppår med omkring 17 400 gradsstudenter i utlandet. Antallet i 2025 var det laveste siden 2009, og representerer også en tydelig nedgang fra foregående studieår. Til sammenlikning økte tallet på gradsstudenter ved norske universiteter og høyskoler med 15 prosent fra 2016 til 2025.

Figur 11.1 viser hvordan utveksling med unntak for pandemiårene har steget svakt, samtidig som stadig færre velger gradsstudier i utlandet.

Flest gradsstudenter i utlandet finner vi innenfor medisin og økonomisk-administrative utdanninger. Begge hadde i underkant av 3 000 gradsstudenter i 2024–25, se 11.1. De fleste større fagretningene har hatt nedgang i antall studenter de siste ti årene, men i varierende grad. Medisin, der tallet på studieplasser i Norge er langt lavere enn etterspørselen, har hatt relativt svak nedgang med 10 prosent siden 2015–16.

Innenfor økonomisk-administrative utdanninger supplerer gradsstudier i utlandet et bredt og voksende tilbud i Norge. Innenfor dette fagområdet sank tallet på gradsstudenter i utlandet fram mot pandemien, og gikk ytterligere noe ned under pandemien. De siste årene har antallet vokst, og i 2024–25 var det omtrent på nivå med året før pandemien. Dermed vokser disse utdanningene både i Norge og blant norske gradsstudenter i utlandet.

Den største nedgangen finner vi i humanistiske fag. Nedgangen følger utviklingen i tilsvarende fag i Norge, men er sterkere. Antall gradsstudenter i utlandet på dette fagfeltet ble halvert fra 2015–16 til 2024–25. Videre er psykologi blant fagretningene med størst nedgang. Her har tallet på gradsstudenter falt med nesten 40 prosent de siste ti årene.

To av fagretningene i tabellen hadde flere studenter i 2024–2025 enn i 2015–2016, odontologi og IKT. Tallet på studenter i IKT-utdanninger har økt sterkt også i Norge i løpet av perioden.

Storbritannia fortsetter nedgangen

Den største endringen i gradsmobiliteten til utlandet de siste ti årene er den sterke og vedvarende nedgangen for Storbritannia, se Figur 11.2. Tallet på gradsstudenter til Storbritannia er mer enn halvert sammenliknet med 2015–16, og nedgangen for Storbritannia alene utgjør to tredeler av samlet nedgang. Også de to andre store engelskspråklige destinasjonene, USA og Australia, har hatt betydelig nedgang i perioden, med henholdsvis 28 og 34 prosent. Som tidligere var Danmark i 2024–25 landet med nest flest gradsstudenter fra Norge. Også for Danmark har imidlertid tallet på gradsstudenter falt jevnt de siste ti årene.

I enkelte europeiske land øker antallet gradsstudenter fra Norge. Dette gjelder blant annet Spania, Italia og Portugal, som er land der det også har vært en økning i antallet norske utvekslingsstudenter. For Italia og Portugal er de absolutte tallene imidlertid fortsatt relativt lave, med færre enn 400 norske gradsstudenter totalt. Nederland har hatt jevn vekst de siste ti årene, og er med 654 norske gradsstudenter i 2025 det femte største studielandet.

Som tidligere er listen over norske gradsstudenters studieland preget av det store innslaget av medisinstudenter i land i Sentral- og Øst-Europa. Polen har over tid vært blant landene med flest norske gradsstudenter. Det samme har Ungarn, men her har antallet sunket tydelig de siste årene.

I tråd med Panoramastrategien (2021-2027) ønsker norske myndigheter å styrke båndene med prioriterte land utenfor Europa i høyere utdanning (se kapittel 9). Fra studieåret 2022/2023 ble det innført et rekrutteringsstipend for studenter som tar hele eller deler av utdannelsen i Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika eller Sør-Korea. Antall gradsstudenter til disse landene er lavt - færre enn eller omkring ti for India, Brasil og Sør-Afrika, mellom 20 og 40 fra Kina og Japan og nesten 60 for Sør-Korea. Det er foreløpig ingen tegn til at norske studenter velger å ta utdanningen i disse landene.

Færre internasjonale studenter i Norge

I 2025 var det 9 460 internasjonale gradsstudenter i Norge ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 64 prosent av disse kom fra ulike land i Europa og 24 prosent fra Asia. Dette går fram av Figur 11.3, som viser landbakgrunnen til de internasjonale gradsstudentene i Norge fordelt på verdensdeler. Utviklingen i antall internasjonale studenter i Norge de siste ti årene kjennetegnes av et stabilt nivå og svak økning fram mot toppåret 2022, etterfulgt av et markant fall i 2023. De siste to årene har antallet økt gradvis igjen. Allikevel er det om lag 2 000 færre internasjonale gradsstudenter i Norge i 2025 sammenlignet med 2022.

Nedgangen kan i stor grad ses i sammenheng med innføringen av studieavgifter for studenter fra land utenfor EU/EØS høsten 2023. De to påfølgende årene har det særlig vært økt tilstrømming av gradsstudenter fra Europa, etter et gradvis fall i denne gruppen fram mot 2020. For studenter fra Asia er trenden motsatt, med god økning fram mot 2020 og et markant fall fra og med 2023. Mens det var 400 flere gradsstudenter fra europeiske land i Norge i 2025 enn ti år tidligere, var det 800 færre fra Asia og 400 færre fra Afrika i 2025 sammenlignet med i 2016.

Store endringer i landbakgrunn

Figur 11.4 viser utviklingen for landene som de ti siste årene sammenlagt har hatt flest internasjonale gradsstudenter i Norge. I 2025 kom det flest studenter fra Tyskland (690 studenter). Det er 60 prosent flere enn for ti år siden. Dernest kom det flest fra Ukraina (600), Danmark og Sverige (begge 550). De siste ti årene det vært en markant nedgang i antallet studenter fra Nepal (66 prosent), Kina (55 prosent), Sverige (44 prosent) og USA (30 prosent), mens det var en tydelig økning i studenter fra Iran og Pakistan først i perioden, etterfulgt av et markant fall i studenter fra disse landene de siste tre årene.

Selv om innføringen av studieavgift trolig forklarer en stor del av endringen i landsammensetningen blant de internasjonale studentene, kan mobilitetsmønstrene også påvirkes av andre forhold, for eksempel geopolitisk spenning og økonomisk ustabilitet. I tillegg har definisjonsmessige avgrensninger i statistikken betydning. Tallene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på grunnlag av OECDs definisjon av internasjonale studenter. Denne omfatter i prinsippet alle individer som har krysset landegrenser for å studere, unntatt utvekslingsstudenter. I praksis omfatter statistikken imidlertid langt flere individer enn kun de som skal regnes som internasjonale studenter i OECDs forstand. Dette gjelder blant annet personer som opprinnelig har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere eller familiegjenforente, men som senere har begynt å studere. At krigsrammede Ukraina nå er det nest største opprinnelseslandet blant internasjonale studenter i Norge, illustrerer dette. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har antallet ukrainske gradsstudenter i Norge mer enn seksdoblet seg. Langt de fleste av disse er flyktninger, ikke personer som primært har kommet for å studere.

Figur 11.5 viser utviklingen de siste ti årene i antall internasjonale gradsstudenter fra land som norske myndigheter har prioritert innen kunnskapssamarbeid: EU- og Panoramalandene (se kapittel 9). Det siste året har antallet gradsstudenter fra EU/EØS/EFTA økt med 11 prosent, mens Panoramalandene har 15 prosent færre gradsstudenter i Norge i 2025 enn året før. De øvrige landene hadde 4 prosent færre studenter i Norge i 2025 enn ett år tidligere.

Totalt har gruppen av Panoramaland har hatt en nedgang på 43 prosent siden 2022, som var det siste året før innføring av studieavgift for studenter utenfor det europeiske samarbeidet. For de siste ti årene sett under ett, er nedgangen på 50 prosent. Innføringen av studieavgift for tredjelandsstudenter ser ut til å ha forsterket en allerede nedadgående trend i antallet gradsstudenter fra disse landene. For de øvrige landene, altså land som ikke er prioritert i kunnskapssamarbeid, er nedgangen på 38 prosent siden 2022. Det er et tydelig skifte sammenlignet med årene 2016-2022, da tilstrømmingen av studenter fra disse landene steg med 40 prosent.

Studieavgift og skifte i fagprofil

Høsten 2025 betalte om lag 800 studenter fra land utenfor EU/EØS studieavgift i Norge. Det er en økning på 17 prosent siden året før og 74 prosent siden avgiften ble innført høsten 2023.^[33] Halvparten av disse studerte ved private læresteder i 2025. BI huser 70 prosent av studentene i denne gruppen, noe som bidrar til at økonomi og administrasjon er det største fagfeltet blant studenter med studieavgift. Mange i denne gruppen tar også utdanning innenfor Humanistiske og estetiske fag ved private læresteder med kristent verdigrunnlag. Særlig gjelder dette HLT, som har i overkant av 60 betalingsstudenter på bachelorprogrammer innen religion.

For internasjonale gradsstudenter samlet sett har Humanistiske og estetiske fag vært det største fagfeltet de siste to årene, se Figur 11.6. Dette representerer et skifte fra tidligere år, da Naturvitenskapelige og tekniske fag var det største fagfeltet. Antallet internasjonale gradsstudenter i Naturvitenskapelige og tekniske fag har gått ned med 41 prosent fra 2022 til 2025.

Den markante nedgangen i tallet på internasjonale studenter de siste årene har kun foregått innenfor masterutdanninger. Samlet er nedgangen blant internasjonale masterstudenter 40 prosent siden 2022. På bachelornivå har det derimot vært en økning på 16 prosent i samme periode.

En spørreundersøkelse utført av Ideas2evidence for HK-dir i 2025 (Jones & Høgestøl, 2025) viser at de internasjonale gradsstudentene i Norge gjennomgående rapporterer om høy faglig innsats og tilfredshet med studiene i Norge, og mange uttrykker ønske om å bli værende i Norge etter fullført utdanning. Andelen som ønsker å bli etter endt utdanning, er høyere blant studenter fra tredjeland (82 prosent) enn blant studenter fra EU/EØS (68 prosent), og høyest blant studenter innenfor Naturvitenskapelige og tekniske fag, samt Helse-, sosial- og idrettsfag (om lag 80 prosent for begge). 70 prosent av de som vurderer å bli er masterstudenter, og andelen er noe høyere blant gradsstudenter med studieavgift (84 prosent) enn øvrige (75 prosent).