Hopp til hovedinnhold

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

12. Studenter etter innvandringsbakgrunn

Kapittelet viser studenter med innvandringsbakgrunn i høyere utdanning, samlet og fordelt på de største fagfeltene og på enkelte utdanninger. Studenter med innvandrerbakgrunn omfatter to atskilte grupper, både personer som selv har innvandret og barn av innvandrede foreldre.

Andelen studenter med innvandrerbakgrunn fortsetter å øke, og er i 2025 oppe i 18,7 prosent (Figur 12.1). Andelen studenter som selv har innvandret, har økt fra 10 til 13,2 prosent i løpet av de siste ti årene, mens andelen norskfødte med innvandrerforeldre har økt fra 3,1 til 5,5 prosent. Et klart flertall har bakgrunn fra landgruppe 2. Dette gjelder to tredeler av innvandrerne og over 90 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre.

Figur 12.1 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av norske studenter 2016-2025
Merknad: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere studietilbøyelighet enn både innvandrere og den øvrige befolkningen (Figur 12.2). 57 prosent av alle norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen 19-24 år studerer ved et universitet eller en høyskole. Den tilsvarende andelen blant kvinner i samme aldersgruppe som selv har innvandret, er 30 prosent, mens den er 49 prosent for den øvrige befolkningen. Blant menn i samme aldersgruppe er det en langt lavere andel som studerer, men mønsteret er det samme. Den laveste andelen studenter i aldersgruppen 19 til 24 år finner vi blant mannlige innvandrere, der andelen er 18 prosent.

Figur 12.2 Andel studenter blant personer i alderen 19-24 etter kjønn og innvandringskategori, 2025
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det høyeste antallet studenter med innvandrerbakgrunn finner vi på Helse-, sosial-, og idrettsfag, med litt under 13 000 (Figur 12.3). Omtrent 9 500 av disse har selv innvandret, mens rundt 3 500 er norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 20 prosent av studentene på fagfeltet. Bachelorutdanningen i sykepleie er den enkeltutdanningen med det klart høyeste antallet studenter med innvandrerbakgrunn, med 3 000 innvandrere og mer enn 800 norskfødte med innvandrerforeldre. Også på barnehagelærerutdanningen er det mange studenter med innvandrerbakgrunn. Her er antallet innvandrere noe under 900, mens rundt 200 er norskfødte med innvandrerforeldre.

Den høyeste andelen studenter med innvandrerbakgrunn finner vi på Naturvitenskapelige og tekniske fag, med 23 prosent. Antallet her er litt over 12 000, fordelt på 8 000 som selv har innvandret og 4 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Av disse går til sammen rundt 2 000 innvandrere og 1 500 norskfødte med innvandrerforeldre på fire store bachelorutdanninger innen data og IT.

På Økonomiske og administrative fag er antallet studenter med innvandrerbakgrunn til sammen rundt 11 000. Om lag 1 700 innvandrere og 1 000 norskfødte med innvandrerbakgrunn er registrert på den største enkeltutdanningen på dette fagfeltet, nemlig bachelorutdanning i økonomi og administrasjon.

På Humanistiske og estetiske fag, Lærerutdanninger og pedagogikk og Samfunnsfag og juridiske fag ligger antallet studenter med innvandrerbakgrunn mellom 5 800 og 6 900. Den høyeste andelen som selv har innvandret, finnes på Humanistiske og estetiske fag, med 18 prosent, men her er det til gjengjeld få norskfødte med innvandrerforeldre.

Figur 12.3 Studenter etter fagfelt og innvandrerkategori, 2025
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Det er oppdaget en feil i tallmaterialet som ble brukt i fjorårets tilstandsrapport, noe som førte til en underrapportering av antallet innvandrere i 2024. Dette er korrigert i årets rapport.

Omfatter land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS/EFTA.

Disse fire bachelorutdanningene er dataingeniør, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, informatikk og cyber security.