Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Dette kapittelet dekker noen av de mest utbredte tiltakene innenfor institusjonelt utdanningssamarbeid norske læresteder deltar i internasjonalt. Erasmus+ (2021–2027), EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, er verdens største utdanningsprogram og en viktig arena for norske universiteter og høyskoler.

Samlet hadde universiteter og høyskoler 47 internasjonale fellesgrader i 2025. Antallet har endret seg lite over tid, de siste ti årene har det variert mellom 40 og 52. Figur 10.1 viser at de mest forskningstunge breddeinstitusjonene har flest fellesgrader, og at NTNU skiller seg ut med et forholdsvis høyt antall (17). NTNU er også den eneste institusjonen der antallet har endret seg betydelig de siste ti årene. Fram til 2021 hadde institusjonen 8-9 fellesgrader, deretter har antallet ligget mellom 15 og 17.

En fellesgrad er den mest integrerte formen for internasjonalt utdanningssamarbeid. Dette innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden, og at de tar et felles ansvar for faglig innhold, undervisnings- og vurderingsformer, samt kvalitetssikring. Fellesgrader kan i prinsippet etableres både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, men forekommer oftest på masternivå.

Erasmus+ er den største arenaen for internasjonalt utdanningssamarbeid for norske institusjoner. Samarbeidstiltak i Erasmus+ omfatter både sentraliserte og desentraliserte tiltak som skal styrke kvalitet, relevans og internasjonalt samarbeid i høyere utdanning og andre utdanningssektorer. De sentraliserte tiltakene, som forvaltes direkte av EU-kommisjonen, inkluderer blant annet fellesgrader gjennom Erasmus Mundus, Europeiske universiteter, Kapasitetsbygging i høyere utdanning og Lærerakademier. De sentraliserte tiltakene retter seg særlig mot større, strategiske og langsiktige partnerskap på europeisk og globalt nivå.

De desentraliserte tiltakene, som forvaltes av nasjonale kontor, omfatter samarbeidsprosjekt i form av Samarbeidspartnerskap og Småskalapartnerskap, hvor institusjoner kan utvikle og dele praksis, metoder og innovasjoner.

Tabellene 10.1 og 10.2 viser norske universiteters og høyskolers deltakelse i henholdsvis sentraliserte og desentraliserte tiltak. I perioden 2021-2025 har 18 norske universiteter og høyskoler deltatt i sentraliserte tiltak. Deltakelsen varierer mye mellom institusjonene, men forskjellene viser i liten grad sammenheng med institusjonenes faglige profil. NTNU, UiO, HVL og INN har alle 10 deltakelser eller mer, mens UiB og UiA ligger lavt med henholdsvis 3 og 4 deltakelser.

Kapasitetsbygging er det tiltaket som har bredest norsk deltakelse, noe som kan ses i sammenheng med sterke tradisjoner for slikt samarbeid ved norske institusjoner.

En analyse fra 2026 viser hvordan universiteter og høyskoler bruker samarbeidet gjennom Erasmus+ til å utvikle eget utdanningstilbud (Jones et al., 2026):

I alt 22 norske universiteter og høyskoler hadde totalt 183 deltakelser i Samarbeidsprosjekt i perioden 2021-2025.