Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Dette kapittelet gir en samlet framstilling av studentutveksling til og fra Norge. Kapittelet belyser omfanget av utvekslingen, utviklingen over tid og sentrale kjennetegn ved studentmobiliteten, herunder destinasjonsland, varighet på oppholdene og fordeling på fagfelt og institusjoner.

Rekordhøy utveksling til og fra Norge

Et rekordhøyt antall studenter utvekslet til og fra Norge i 2025 (Figur 9.1). I underkant av 8 200 studenter har gjennomført et studieopphold i utlandet på tre måneder eller mer. Det er en moderat økning sammenlignet med året før. Samtidig kom om lag 11 600 studenter til Norge på utveksling i 2025. Økningen blant de innreisende utgjør nær 500 studenter i forhold til 2024.

Økningen i studentutvekslingen til og fra Norge har vært nokså jevn det siste tiåret, med unntak av årene med Covid-19-pandemi (2020-2021). Antallet studenter på lengre utvekslingsopphold i utlandet er nå 18 prosent høyere enn for ti år siden. Antallet studenter på utveksling til Norge har økt med 31 prosent i samme periode. Til sammenligning har den samlede studentpopulasjonen økt med 14 prosent i perioden, se kapittel 4.

Det vil være relevant å følge med på om bortfallet av utvekslingsindikatoren i finansieringssystemet påvirker omfanget av studentutvekslingen eller institusjonenes registreringspraksis. Det er et krav at mobiliteten fortsatt rapporteres fullt ut til DBH, slik at sammenlignbarheten i statistikken over tid opprettholdes.

I tillegg til studieopphold på tre måneder eller mer reiser hvert år et usikkert antall studenter på kortere opphold. Usikkerheten gjelder især opphold under 28 dager, fordi rapportering av slike opphold i DBH er frivillig for institusjonene. Siden 2024 har lærestedene vært anmodet om å rapportere utvekslingsopphold med varighet mellom én og tre måneder til DBH, på lik linje med lengre opphold. En sammenstilling av tall for utgående mobilitet fra statistikkbanken til Erasmus+ og et tilsvarende utsnitt i DBH tyder imidlertid på at også opphold av 1-3 måneders varighet fortsatt er beheftet med vesentlig underrapportering. Sammenstillingen tilsier at mobilitet med varighet på 1-3 måneder ligger minst 11 prosent høyere enn det som er vist i DBH, mens mobilitetsopphold under én måned er minst 44 prosent høyere enn det som framkommer i DBH. For opphold med varighet over tre måneder tyder analysen på at tallene i DBH er fullstendige.

Korttidsmobilitet er særlig utbredt innenfor rammeplanstyrte utdanninger, hvor stramme krav til progresjon, praksis og læringsutbytte gjør korte opphold enklere å innpasse enn lengre utvekslingsopphold. Helse- og sosialfag står for 42 prosent av den rapporterte utgående mobiliteten under tre måneder i 2025, og lærerutdanninger står for 20 prosent.

Uteksaminerte med utvekslingsopphold

Studentmobilitet har i flere tiår vært et sentralt utdanningspolitisk mål, både i det europeiske samarbeidet og i norsk politikk. Gjennom Bolognaprosessen forpliktet Norge seg i 2009 til et mål om at 20 prosent av studentene som fullfører en grad, skulle ha gjennomført et studie- eller praksisopphold i utlandet innen 2020. Gjennom Kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 (2016–2017), 2017) satte regjeringen i 2017 som langsiktig politisk ambisjon at halvparten av alle som avlegger en grad i Norge, skal ha gjennomført et utvekslingsopphold i løpet av studiene.

17 prosent av de som ble uteksaminert i 2025, har gjennomført et studie- eller praksisopphold i utlandet med varighet over tre måneder, se Figur 9.2. Tallene gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av studentmobiliteten, ettersom kortere mobilitetsopphold ikke inngår på grunn av mangelfull datakvalitet, som omtalt over. I tillegg er det fortsatt et visst etterslep i utvekslingsraten etter Covid-19. Figur 9.2 viser at dette både gjelder for høyere grads nivå, hvor utvekslingsandelen også omfatter kandidater som har vært på utveksling i et tidligere studieprogram, typisk på lavere grad, og for de lange integrerte studieløpene. Kun på lavere grad er utvekslingsandelen nå minst like høy som før pandemien. I 2025 var utvekslingsandelen blant de ferdige kandidatene på samme nivå som ved starten av tidsserien i 2020, som i Norge var pandemiens første år.

Andelen uteksaminerte med utvekslingserfaring er størst innenfor integrert mastergrad/profesjonsutdanning, 31 prosent (Figur 9.2). Til tross for at utvekslingsandelen i disse utdanningene er høyere i 2025 enn året før, er tallet vesentlig lavere nå enn for fem år siden. Også dette kan ses i lys av pandemien, som har en forsinket, negativ effekt på utvekslingsraten innenfor lange studieløp.

Ved de statlige institusjonene har 17 prosent av de uteksaminerte studentene vært på utveksling i tre måneder eller mer, mot 12 prosent blant de private. Ved NHH har godt over halvparten av de uteksaminerte, 60 prosent, vært på utveksling (Figur 9.3). Dette er langt over øvrige læresteder.

Sør-Europa i vekst, engelskspråklige land går ned

Australia har vært det mest populære studielandet for studenter på utveksling fra Norge siden 2017. 15 prosent av utvekslingsstudentene reiste dit i 2025. Det tilsvarer 1 180 studenter, noe som er 23 prosent flere enn for ti år siden, men som samtidig utgjør en nedgang på 12 prosent siste år. Ti år tilbake var USA det største utvekslingslandet, med nær 1 200 studenter fra Norge. I 2025 er antallet mer enn halvert. Nedgangen har skjedd nokså gradvis, hvis vi ser bort fra unntaksårene med Covid-19-pandemi. Også til Storbritannia har tilstrømmingen av utvekslingsstudenter fra Norge blitt halvert de siste ti årene.

Samtidig som de tre store engelskspråklige utvekslingslandene har tapt terreng, har flere land i Sør-Europa opplevd sterk vekst i utvekslingen fra Norge. Italia er nå det nest mest populære utvekslingslandet totalt, med over 850 studenter i 2025. Dette er nesten fem og en halv ganger så mange som i 2016. Også Frankrike og Spania er populære land, og har begge hatt en dobling i antallet utvekslede fra Norge siden 2016.

Årsaken til disse endringene er sammensatte, og kan blant annet ses i sammenheng med økonomiske faktorer som lavere kronekurs, gode stipendordninger i Erasmus+ og økte omkostninger for utvekslingsstudenter knyttet til Brexit. I tillegg viser en rapport fra British Council og Studyportals (2024) at det har vært en markant vekst i engelskspråklige studietilbud i Italia og Frankrike siden 2019. Dette kan ha bidratt til å gjøre utveksling til disse landene mer tilgjengelig enn tidligere.

Norske myndigheter ønsker å øke utdanningssamarbeidet med to utvalgte grupper av sterke kunnskapsland: EU- og Panorama-landene^[29] (Kunnskapsdepartementet, 2021). Det er derfor relevant å følge utviklingen blant disse. Totalt gikk 68 prosent av utvekslingen i 2025 til de prioriterte landene. Halvparten av utvekslingsstudentene har hatt studieopphold i et av våre europeiske samarbeidsland^[30], og 18 prosent i et Panorama-land (Figur 9.5). I løpet av de siste ti årene har utvekslingen til EU/EØS økt med 85 prosent, mens utvekslingen til det som i 2025 regnes som Panoramaland, har gått ned med 28 prosent.

Nedgangen må blant annet ses i lys av endringer i Panorama‑porteføljen. USA, Canada og Sør‑Korea ble inkludert i samarbeidet i 2021, men utvekslingen til disse landene har samlet sett gått betydelig ned den siste tiårsperioden. Samtidig er samarbeidet med et av de opprinnelige Panorama-landene, Russland, midlertidig suspendert som følge av landets invasjon av Ukraina i 2022. Mens utvekslingen til de opprinnelige Panorama-landene lå 11 prosent høyere i 2025 enn ti år tidligere, med i overkant av 600 studenter, har utvekslingen til de nye Panorama-landene falt med 43 prosent i samme periode. Både USA og Canada har halvert antallet utvekslingsstudenter fra Norge på ti år. Samtidig har Sør-Korea nær doblet antallet som reiser dit med 59 studenter i 2025, fra et nokså beskjedent utgangspunkt i 2016. Årsakene til utviklingen er sammensatte og varierer mellom land.

Rundt tre firedeler av utvekslingsstudentene er jevnt fordelt mellom de store fagfeltene Naturvitenskapelige og tekniske fag, Økonomiske og administrative fag samt Samfunnsfag og juridiske fag. Halvparten reiser ut fra et studieprogram på bachelornivå. Landets største universitet, NTNU, sender ut mer enn hver femte utvekslingsstudent.

Utveksling til Norge – Tyskland på topp

De langt fleste utvekslingsstudentene i Norge i 2025, 85 prosent, kom fra et annet land i Europa. Det tilsvarer nær 10 000 studenter. De aller fleste av disse, nær 9 400 studenter, kom fra EØS-området. Utvekslingen fra de europeiske samarbeidslandene har doblet seg det siste tiåret, mens utvekslingen fra Panorama-landene er omtrent på 2016-nivå. De øvrige landene utvekslet derimot 25 prosent færre studenter til Norge i 2025 enn ti år tidligere, se Figur 9.6.

En av fem innreisende studenter kom i 2025 fra Tyskland, dernest fulgte Frankrike, Nederland, Italia og Spania på listen over de største avsenderlandene. Særlig Italia har hatt sterk vekst det siste tiåret (144 prosent), slik utviklingen har vært også for den utgående mobiliteten. En annen parallell mellom utgående og inngående mobilitet er USAs negative utvikling de siste ti årene. For de amerikanske utvekslingsstudentene har nedgangen vært på 34 prosent i perioden.

NTNU tok imot mer enn hver femte innreisende student i 2025, nær 2 500 utvekslingsstudenter. UiO og UiB mottok begge rundt 1 500 innreisende studenter. Ved NTNU tok 72 prosent av utvekslingsstudentene naturvitenskaplige og tekniske fag. Totalt studerte nær 30 prosent av de innreisende studentene i Norge naturvitenskaplige og tekniske fag. Den nøyaktige andelen kan imidlertid ikke fastslås, ettersom 17 prosent av utvekslingsstudentene er registrert med uoppgitt fagfelt.^[31] Dette skyldes ulik registreringspraksis hos lærestedene. De aller fleste innreisende studerer på bachelornivå (90 prosent).

Utveksling gjennom Erasmus+

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og spiller en sentral rolle i utviklingen av norsk studentmobilitet til europeiske samarbeidsland. Av de 8 200 studentene som reiste på utveksling over tre måneder i 2025, dro halvparten, litt over 4 000 studenter, gjennom Erasmus+. Det er 80 prosent flere enn for ti år siden. I tillegg reiste 600 studenter på studieopphold mellom en og tre måneder gjennom programmet, og nær 1 000 studenter på opphold under en måned, ifølge tall fra Erasmus+. Samlet innebærer dette at rundt 5 600 studenter deltok i utveksling gjennom Erasmus+ i 2025.

Data fra Erasmus+ viser at korttidsmobiliteten fra Norge gjennom programmet har økt markant de siste to årene. For opphold under en måned er veksten på 70 prosent, og for opphold mellom en og tre måneder 61 prosent. Veksten i korte opphold kan ses i sammenheng med endringer i programmet fra og med 2021, med satsning på Blended Intensive Programmes, hvor korte fysiske opphold kombineres med digitale elementer.

Den nasjonale strategien for Erasmus+ har som mål at 30 000 studenter reiser på utvekslingsopphold i løpet av inneværende programperiode, 2021–27 (Kunnskapsdepartementet, 2021). Hittil har 21 500 studenter deltatt i utveksling gjennom programmet siden 2021. Dersom vi legger årets tall til grunn for de resterende årene i programperioden, ligger Norge godt an til å nå den nasjonale målsettingen.

Andelen som utvekslet med opphold over tre måneders varighet gjennom Erasmus+ i 2025, utgjorde 1,39 prosent av alle registrerte studenter. Det utgjør en liten økning fra 1,36 prosent året før, på tross av at den totale studentbefolkningen også har økt det siste året.

Av de totalt 11 600 utvekslingsstudentene som hadde et studieopphold i Norge over tre måneder i 2025, kom 80 prosent gjennom Erasmus+. Det tilsvarer i underkant av 9 400 studenter. Hver fjerde innreisende Erasmus+-student kom fra Tyskland. NTNU mottok flest, 2 200 studenter, etterfulgt av UiB og UiO, med henholdsvis 1 200 og 1 100 innreisende studenter på opphold over tre måneder. Også blant de utreisende ligger disse tre institusjonene øverst, med om lag henholdsvis 1 000, 700 og 400 studenter på opphold over tre måneder.